Proverbs 15
1 A soft answere putteth away wrath: but grieuous wordes stirre vp anger.
Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
2 The tongue of the wise vseth knowledge aright: but the mouth of fooles babbleth out foolishnesse.
De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
3 The eyes of the Lord in euery place beholde the euill and the good.
Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
4 A wholesome tongue is as a tree of life: but the frowardnes therof is the breaking of ye minde.
En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
5 A foole despiseth his fathers instruction: but he that regardeth correction, is prudent.
Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
6 The house of the righteous hath much treasure: but in the reuenues of the wicked is trouble.
I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
7 The lippes of the wise doe spread abroade knowledge: but ye heart of the foolish doth not so.
De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
8 The sacrifice of the wicked is abomination to the Lord: but the prayer of the righteous is acceptable vnto him.
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
9 The way of the wicked is an abomination vnto the Lord: but he loueth him that followeth righteousnes.
Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
10 Instruction is euill to him that forsaketh the way, and he that hateth correction, shall die.
Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
11 Hell and destruction are before the Lord: how much more the hearts of the sonnes of men? (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
12 A scorner loueth not him that rebuketh him, neither will he goe vnto the wise.
En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
13 A ioyfull heart maketh a chearefull countenance: but by the sorow of the heart the minde is heauie.
Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
14 The heart of him that hath vnderstanding, seeketh knowledge: but the mouth of the foole is fedde with foolishnes.
Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
15 All the dayes of the afflicted are euill: but a good conscience is a continuall feast.
Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
16 Better is a litle with the feare of the Lord, then great treasure, and trouble therewith.
Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
17 Better is a dinner of greene herbes where loue is, then a stalled oxe and hatred therewith.
Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
18 An angrie man stirreth vp strife: but hee that is slowe to wrath, appeaseth strife.
En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
19 The way of a slouthfull man is as an hedge of thornes: but the way of the righteous is plaine.
Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
20 A wise sonne reioyceth the father: but a foolish man despiseth his mother.
En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
21 Foolishnes is ioy to him that is destitute of vnderstanding: but a man of vnderstanding walketh vprightly.
Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
22 Without cousel thoughts come to nought: but in the multitude of counsellers there is stedfastnesse.
Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
23 A ioy commeth to a man by the answere of his mouth: and how good is a word in due season?
En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede. (Sheol h7585)
25 The Lord will destroye the house of the proude men: but hee will stablish the borders of the widowe.
Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
26 The thoughts of ye wicked are abomination to the Lord: but the pure haue pleasant wordes.
Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
27 He that is greedie of gaine, troubleth his owne house: but he that hateth giftes, shall liue.
Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
28 The heart of the righteous studieth to answere: but the wicked mans mouth babbleth euil thinges.
Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
29 The Lord is farre off from the wicked: but he heareth the prayer of the righteous.
Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
30 The light of the eyes reioyceth the heart, and a good name maketh the bones fat.
Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
31 The eare that hearkeneth to the correction of life, shall lodge among the wise.
Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
32 Hee that refuseth instruction, despiseth his owne soule: but he that obeyeth correction, getteth vnderstanding.
Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
33 The feare of the Lord is the instruction of wisdome: and before honour, goeth humilitie.
Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
