Proverbs 14
1 A wise woman buildeth her house: but the foolish destroyeth it with her owne handes.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 He that walketh in his righteousnes, feareth the Lord: but he that is lewde in his wayes, despiseth him.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 In the mouth of the foolish is the rod of pride: but the lippes of the wise preserue them.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Where none oxen are, there the cribbe is emptie: but much increase cometh by the strength of the oxe.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 A faithfull witnes will not lye: but a false record will speake lyes.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 A scorner seeketh wisdome, and findeth it not: but knowledge is easie to him that will vnderstande.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Depart from the foolish man, when thou perceiuest not in him the lippes of knowledge.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 The wisdome of ye prudent is to vnderstand his way: but the foolishnes of the fooles is deceite.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 The foole maketh a mocke of sinne: but among the righteous there is fauour.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 The heart knoweth the bitternes of his soule, and the stranger shall not medle with his ioy.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 The house of the wicked shalbe destroyed: but the tabernacle of the righteous shall florish.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 There is a way that seemeth right to a man: but the issues thereof are the wayes of death.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Euen in laughing the heart is sorowful, and the ende of that mirth is heauinesse.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 The heart that declineth, shall be saciate with his owne wayes: but a good man shall depart from him.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 The foolish will beleeue euery thing: but the prudent will consider his steppes.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 A wise man feareth, and departeth from euill: but a foole rageth, and is carelesse.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 He that is hastie to anger, committeth follie, and a busie body is hated.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 The foolish do inherite follie: but the prudent are crowned with knowledge.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 The euill shall bowe before the good, and the wicked at the gates of the righteous.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 The poore is hated euen of his own neighbour: but the friendes of the rich are many.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 The sinner despiseth his neighbour: but he that hath mercie on the poore, is blessed.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Doe not they erre that imagine euill? but to them that thinke on good things, shalbe mercie and trueth.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 In all labour there is abundance: but the talke of the lippes bringeth onely want.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 The crowne of the wise is their riches, and the follie of fooles is foolishnes.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 A faithfull witnes deliuereth soules: but a deceiuer speaketh lyes.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 In the feare of the Lord is an assured strength, and his children shall haue hope.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 The feare of the Lord is as a welspring of life, to auoyde the snares of death.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 In the multitude of the people is the honour of a King, and for the want of people commeth the destruction of the Prince.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 He that is slowe to wrath, is of great wisdome: but he that is of an hastie minde, exalteth follie.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 A sounde heart is the life of the flesh: but enuie is the rotting of the bones.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 He that oppresseth the poore, reprooueth him that made him: but hee honoureth him, that hath mercie on the poore.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 The wicked shall be cast away for his malice: but the righteous hath hope in his death.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 Wisedome resteth in the heart of him that hath vnderstanding, and is knowen in the mids of fooles.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Iustice exalteth a nation, but sinne is a shame to the people.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 The pleasure of a King is in a wise seruant: but his wrath shalbe toward him that is lewde.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
