Proverbs 13
1 A wise sonne will obey the instruction of his father: but a scorner will heare no rebuke.
Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
2 A man shall eate good things by the fruite of his mouth: but the soule of the trespassers shall suffer violence.
Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
3 Hee that keepeth his mouth, keepeth his life: but he that openeth his lips, destruction shall be to him.
Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
4 The sluggard lusteth, but his soule hath nought: but the soule of the diligent shall haue plentie.
Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
5 A righteous man hateth lying wordes: but the wicked causeth slander and shame.
Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
6 Righteousnesse preserueth the vpright of life: but wickednes ouerthroweth the sinner.
Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
7 There is that maketh himselfe riche, and hath nothing, and that maketh himselfe poore, hauing great riches.
Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
8 A man will giue his riches for the ransome of his life: but the poore cannot heare ye reproch.
Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
9 The light of the righteous reioyceth: but the candle of the wicked shall be put out.
Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
10 Onely by pride doeth man make contention: but with the well aduised is wisdome.
Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
11 The riches of vanitie shall diminish: but he that gathereth with the hand, shall increase them.
Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
12 The hope that is deferred, is the fainting of the heart: but when the desire commeth, it is as a tree of life.
Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
13 He that despiseth the worde, hee shall be destroyed: but hee that feareth the commandement he shalbe rewarded.
Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
14 The instruction of a wise man is as the welspring of life, to turne away from the snares of death.
Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
15 Good vnderstanding maketh acceptable: but the way of the disobedient is hated.
Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
16 Euery wise man will worke by knowledge: but a foole will spread abroade folly.
Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
17 A wicked messenger falleth into euill: but a faithfull ambassadour is preseruation.
Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
18 Pouertie and shame is to him that refuseth instruction: but hee that regardeth correction, shalbe honoured.
Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
19 A desire accomplished deliteth ye soule: but it is an abomination to fooles to depart from euil.
Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
20 He that walketh with the wise, shalbe wise: but a companion of fooles shalbe afflicted.
Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
21 Affliction followeth sinners: but vnto the righteous God will recompense good.
Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
22 The good man shall giue inheritance vnto his childrens children: and the riches of the sinner is layde vp for the iust.
Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
23 Much foode is in the fielde of the poore: but the fielde is destroyed without discretion.
Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
24 He that spareth his rodde, hateth his sonne: but he that loueth him, chasteneth him betime.
Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
25 The righteous eateth to the contentation of his minde: but the belly of the wicked shall want.
Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
