Micah 2
1 Woe vnto them, that imagine iniquitie, and worke wickednesse vpon their beddes: when the morning is light they practise it because their hande hath power.
Usæle dei som tenkjer ut urett og fyrebur vondt, med dei ligg på lega si. Straks det lyser av dag, set dei det i verk! for di det stend i deira magt.
2 And they couet fields, and take them by violence, and houses, and take them away: so they oppresse a man and his house, euen man and his heritage.
Og dei lystar etter annan manns åkrar og ranar deim, etter hus og tek deim. Dei gjer vald både mot mannen og huset hans, både mot bonden og eigedomen hans.
3 Therefore thus saieth the Lord, Beholde, against this familie haue I deuised a plague, whereout yee shall not plucke your neckes, and ye shall not go so proudly, for this time is euill.
Difor taler Herren soleis: Sjå, eg vil tenkja ut det som vondt er imot denne ætti, og de skal ikkje få til å smetta halsarne dykkar utor eller ganga so bratte i nakken heretter. For det vert ei vond tid.
4 In that daye shall they take vp a parable against you, and lament with a dolefull lamentation, and say, We be vtterly wasted: hee hath changed the portion of my people: how hath he taken it away to restore it vnto mee? he hath deuided our fieldes.
Den dagen skal sume kveda ei nidvisa um dykk og sume syngja ein syrgjesong, og dei skal segja: «No er det slutt, » segjer dei, «reint til avgrunns me gjekk. No skifter han arven ut som folket mitt fekk. Sjå, kor han tek han ifrå meg! Gardarne våre no eiga skal folk som burt ifrå Herren fall.»
5 Therefore thou shalt haue none that shall cast a corde by lot in the Congregation of the Lord.
So skal du ingen hava som strekkjer mæletråd kring jord i Herrens lyd.
6 They that prophecied, Prophecie ye not. They shall not prophecie to them, neither shall they take shame.
«Haldt upp med denne preikingi!» So preikar dei. «Um slikt skal dei ikkje preika! Det er då ikkje måte på hædingsord!»
7 O thou that art named of the house of Iaakob, is the Spirite of the Lord shortened? are these his workes? are not my wordes good vnto him that walketh vprightly?
Er dette sømeleg tale, du Jakobs hus? Er Herren kanskje brålyndt? Hev gjerningarne hans synt noko slikt? Er ikkje mykje heller ordi mine gode imot den som fer reideleg åt?
8 But hee that was yesterday my people, is risen vp on the other side, as against an enemie: they spoyle the beautifull garment from them that passe by peaceably, as though they returned from the warre.
Men alt lenge hev no folket mitt reist seg imot meg som uvenerne mine: De dreg kåpa av klædi på folk som fredsame gjeng vegen sin framum, og ikkje vil vita av strid.
9 The women of my people haue ye cast out from their pleasant houses, and from their childre haue ye taken away my glorie continually.
Kvinnorne i folket mitt driv de ut ifrå heimarne deira, som var gleda deira; frå borni deira tek de for alle tider prydnaden min.
10 Arise and depart, for this is not your rest: because it is polluted, it shall destroy you, euen with a sore destruction.
Upp med dykk og gakk dykkar veg! For dette er ikkje nokon kvilestad, for den sulking skuld som valdar tyning, ja, skræmeleg tyning.
11 If a man walke in the Spirit, and would lie falsely, saying, I wil prophecie vnto thee of wine, and of strong drinke, he shall euen be the prophet of this people.
Kom ein med vind og svik og laug og sagde: «Eg vil preika for deg um vin og sterk drykk, » sjå det vilde vera ein preikar for dette folket!
12 I will surely gather thee wholy, O Iaakob: I will surely gather the remnant of Israel: I will put them together as the sheepe of Bozrah, euen as the flocke in the mids of their folde: the cities shall be full of brute of the men.
Samla, ja, samla vil eg deg, Jakob, so mange du er; sanka, ja, sanka eg leivningen av Israel. Eg vil føra deim saman som sauer til ei kvi, som ein buskap til sitt beite, so det vert dyn av menneskje.
13 The breaker vp shall come vp before them: they shall breake out, and passe by the gate, and goe out by it, and their King shall goe before them, and the Lord shalbe vpon their heades.
Vegbrøytaren fer fyre deim; dei bryt seg igjenom og stimar fram gjenom grindi og slepp ut; kongen deira fer fyre deim, og Herren er i brodden for deim.
