Matthew 8
1 Nowe when he was come downe from the mountaine, great multitudes followed him.
Då han gjekk ned av fjellet, fylgde det mykje folk med honom.
2 And loe, there came a Leper and worshipped him, saying, Master, if thou wilt, thou canst make me cleane.
Best det var, kom ein som hadde spillsykja, og fall på kne for honom og sagde: «Herre, dersom du vil, so kann du gjera meg rein.»
3 And Iesus putting foorth his hand, touched him, saying, I will, be thou cleane: and immediatly his leprosie was clensed.
Jesus rette ut handi, og tok burt på honom og sagde: «Eg vil; vert rein!» Då vart han med ein gong fri spillsykja, og rein.
4 Then Iesus saide vnto him, See thou tell no man, but goe, and shewe thy selfe vnto the Priest, and offer the gift that Moses commanded, for a witnesse to them.
Og Jesus sagde til honom: «Sjå til at du ikkje segjer dette med nokon, men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret som Moses hev sagt fyre, so du kann vitna for deim!»
5 When Iesus was entred into Capernaum, there came vnto him a Centurion, beseeching him,
Då han so gjekk inn i Kapernaum, kom ein hovudsmann og tala til honom og sagde:
6 And saide, Master, my seruant lieth sicke at home of the palsie, and is grieuously pained.
«Herre, drengen min ligg lam heime, og lid hardt.»
7 And Iesus saide vnto him, I will come and heale him.
«Skal eg koma og lækja honom?» segjer Jesus.
8 But the Centurion answered, saying, Master, I am not worthy that thou shouldest come vnder my roofe: but speake the worde onely, and my seruant shall be healed.
«Herre, » svara hovudsmannen, «eg er ikkje verd at du stig inn under mitt tak. Men seg berre eit ord, so vert drengen min god att!
9 For I am a man also vnder the authoritie of an other, and haue souldiers vnder me: and I say to one, Goe, and he goeth: and to another, Come, and he commeth: and to my seruant, Doe this, and he doeth it.
For eg er ein mann som må lyda deim som større er, og sjølv hev eg og hersveinar under meg, og segjer eg til ein av deim: «Gakk!» so gjeng han, og til ein annan: «Kom!» so kjem han, og til tenaren min: «Gjer no det!» so gjer han det.»
10 When Iesus heard that, he marueiled, and said to them that folowed him, Verely, I say vnto you, I haue not found so great faith, euen in Israel.
Då Jesus høyrde det, undra han seg, og sagde til deim som var med honom: «Det segjer eg dykk for sant: So stor ei tru hev eg ikkje funne hjå nokon i Israel.
11 But I say vnto you, that many shall come from the East and West, and shall sit downe with Abraham, and Isaac, and Iacob, in the kingdome of heauen.
Og det skal de vita, at mange skal koma både frå aust og frå vest og setja seg til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket;
12 And the children of the kingdome shall be cast out into vtter darkenes: there shalbe weeping and gnashing of teeth.
men dei som riket var etla åt, skal ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.»
13 Then Iesus saide vnto the Centurion, Goe thy way, and as thou hast beleeued, so be it vnto thee, And his seruant was healed the same houre.
So sagde han til hovudsmannen: «Gakk heim att! Det skal verta som du trudde.» Og drengen vart god att i same stundi.
14 And when Iesus came to Peters house, he sawe his wiues mother layed downe, and sicke of a feuer.
Då Jesus kom heim til Peter, såg han at vermor hans låg sjuk og hadde hiteflagor.
15 And he touched her hande, and the feuer left her: so she arose, and ministred vnto them.
So tok han henne i handi; då kvarv hiteflagorne burt, og ho stod upp og stelte for honom.
16 When the Euen was come, they brought vnto him many that were possessed with deuils: and he cast out the spirits with his worde, and healed all that were sicke,
Um kvelden kom dei til honom med mange som var forgjorde og hadde vonde ånder i seg, og han dreiv ut ånderne med eit einaste ord, og alle som hadde vondt, gjorde han gode att.
17 That it might be fulfilled, which was spoken by Esaias the Prophet, saying, He tooke our infirmities, and bare our sickenesses.
Soleis skulde det sannast det som Jesaja, profeten, hev tala, når han segjer: «Han våre sotter på seg tok, og våre sykjor bar.»
18 And when Iesus sawe great multitudes of people about him, he commanded them to goe ouer the water.
Då Jesus såg at det hadde samla seg mykje folk ikring honom, sagde han til læresveinarne: «Lat oss fara yver til hi sida!»
19 Then came there a certaine Scribe, and said vnto him, Master, I will follow thee whithersoeuer thou goest.
I det same kom ein skriftlærd mann til honom og sagde: «Meister, eg vil fylgja deg kvar du fer.»
20 But Iesus saide vnto him, The foxes haue holes, and the birdes of the heauen haue nestes, but the Sonne of man hath not whereon to rest his head.
Då svara Jesus: «Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann leggja sitt hovud nedpå.»
21 And another of his disciples saide vnto him, Master, suffer me first to goe, and burie my father.
Ein annan - ein av læresveinarne hans - sagde med honom: «Herre, lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min!»
22 But Iesus said vnto him, Followe me, and let the dead burie their dead.
Men Jesus svara: «Fylg du meg, og lat dei daude jorda sine daude!»
23 And when he was entred into ye ship, his disciples followed him.
So gjekk han ut i båten, og læresveinarne var med.
24 And beholde, there arose a great tempest in the sea, so that the ship was couered with waues: but he was a sleepe.
Um eit bil vart det so hard sjø at bårorne slo yver båten; men han låg og sov.
25 Then his disciples came, and awoke him, saying, Master, saue vs: we perish.
Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Herre, hjelp! Me gjeng under!»
26 And he said vnto them, Why are ye fearefull, O ye of litle faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea: and so there was a great calme.
«Kvi er de so rædde?» sagde han; «kor lite tru de hev!» So stod han upp og truga vinden og sjøen, og det vart blikende stilt.
27 And the men marueiled, saying, What man is this, that both the windes and the sea obey him!
Og folk undra seg og sagde: «Kva mann er dette, at både vind og sjø må lyda honom?»
28 And when he was come to the other side into ye countrey of the Gergesenes, there met him two possessed with deuils, which came out of the graues very fierce, so that no man might goe by that way.
Då han kom yver på hi sida, til Gadarenarlandet, møtte han tvo forgjorde, som kom ut or gravholorne; dei var so ville og vonde at ingen kunde koma fram den vegen.
29 And beholde, they cryed out, saying, Iesus the sonne of God, what haue we to do with thee? Art thou come hither to tormet vs before ye time?
Og best det var, sette dei i og ropa: «Kva vil du oss, du Guds Son? Er du komen hit for å plåga oss fyre tidi?»
30 Nowe there was, afarre off from them, a great heard of swine feeding.
Eit godt stykke ifrå gjekk ein stor svineflokk på beite.
31 And the deuils besought him, saying, If thou cast vs out, suffer vs to goe into the heard of swine.
So bad ånderne: «Driv du oss ut, so lat oss fara i svineflokken!»
32 And he said vnto them, Go. So they went out and departed into the heard of swine: and beholde, the whole heard of swine ranne headlong into the sea, and died in the water.
«Gjer so då!» svara han. Då for dei ut og for inn i svini. Og brått sette heile flokken utyver stupet og ned i sjøen og druknast.
33 Then the heardmen fled: and when they were come into the citie, they tolde all things, and what was become of them that were possessed with the deuils.
Gjætarane rømde, og då dei kom til byen, fortalde dei alt saman, og sagde korleis det hadde gjenge med dei forgjorde.
34 And beholde, all ye citie came out to meete Iesus: and when they sawe him, they besought him to depart out of their coastes.
Då gjekk alt byfolket ut imot Jesus, og då dei fekk sjå honom, bad dei at han vilde fara burt ifrå bygderne deira.
