Mark 11
1 And when they came neere to Hierusalem, to Bethphage and Bethania vnto the mount of Oliues, he sent forth two of his disciples,
Då dei kom burtimot Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sende Jesus tvo av læresveinarne sine i veg og sagde til deim:
2 And sayd vnto them, Goe your wayes into that towne that is ouer against you, and assoone as ye shall enter into it, ye shall finde a colte tied, whereon neuer man sate: loose him, and bring him.
«Gakk burt i den grendi som ligg beint framfor dykk! Med det same de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det endå aldri hev sete noko menneskje på; den skal de løysa og koma hit med!
3 And if any man say vnto you, Why doe ye this? Say that the Lord hath neede of him, and straightway he will send him hither.
Og dersom nokon segjer med dykk: «Kvi gjer de det?» so skal de svara: «Herren treng um honom, og sender honom straks attende.»»
4 And they went their way, and found a colt tyed by the doore without, in a place where two wayes met, and they loosed him.
So gjekk dei og fann folen; han stod bunden uti gata attmed ei dør, og dei løyste honom.
5 Then certaine of them, that stoode there, sayd vnto them, What doe ye loosing the colt?
Nokre folk som stod der, sagde til deim: «Kva gjer de? løyser de folen?»
6 And they sayde vnto them, as Iesus had commanded them: So they let them goe.
Dei svara so som Jesus hadde sagt; då let folket deim ganga.
7 And they brought the colte to Iesus, and cast their garments on him, and he sate vpon him.
So kom dei til Jesus med folen og lagde kjolarne sine på honom, og Jesus sette seg uppå.
8 And many spred their garments in the way: other cut downe branches off the trees, and strawed them in the way.
Og mange breidde klædi sine på vegen, andre strådde lauv, som dei hadde henta frå marki.
9 And they that went before, and they that folowed, cryed, saying, Hosanna: blessed be hee that commeth in the Name of the Lord.
Og dei som gjekk fyre, og dei som fylgde etter, ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!
10 Blessed be the kingdome that commeth in the Name of the Lord of our father Dauid: Hosanna, O thou which art in the highest heauens.
Velsigna vere vår fader Davids rike som kjem! Hosianna i det høgste!»
11 So Iesus entred into Hierusalem, and into the Temple: and when he had looked about on all things, and now it was euening, he went forth vnto Bethania with the twelue.
So kom han til Jerusalem og gjekk inn i templet. Der såg han seg ikring allstad; men då det tok til å kvelda, gjekk han ut til Betania med dei tolv.
12 And on the morowe when they were come out from Bethania, he was hungry.
Dagen etter, då dei gjekk frå Betania, kjende han seg svolten.
13 And seeing a fig tree afarre off, that had leaues, he went to see if he might finde any thing thereon: but when he came vnto it, hee found nothing but leaues: for the time of figges was not yet.
Langt burte såg han eit fiketre med lauv på; han gjekk burtåt, og vilde sjå um han kunde finna noko på det; men då han kom dit, fann han’kje anna enn lauv; for det var ikkje tidi for fikor.
14 Then Iesus answered, and sayd to it, Neuer man eate fruite of thee hereafter while the world standeth: and his disciples heard it. (aiōn g165)
Då tala han til treet og sagde: «Gjev aldri i verdi nokon må koma til å eta frukt av deg meir!» Og det høyrde læresveinarne på. (aiōn g165)
15 And they came to Hierusalem, and Iesus went into the Temple, and began to cast out them that solde and bought in the Temple, and ouerthrewe the tables of the money changers, and the seates of them that solde doues.
Då dei kom til Jerusalem, gjekk han inn i templet og tok til å driva ut deim som handla i heilagdomen; han velte bordi åt pengevekslarane og krakkarne åt deim som selde duvor,
16 Neither would hee suffer that any man should cary a vessell through the Temple.
og let ingen få lov til å bera nokon reidskap gjenom templet.
17 And he taught, saying vnto them, Is it not written, Mine house shalbe called the house of prayer vnto all nations? but you haue made it a denne of theeues.
Og han lærde deim og sagde: «Stend det’kje skrive: «Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folk?» Men de hev gjort det til eit røvarbol.»
18 And the Scribes and hie Priestes heard it, and sought howe to destroy him: for they feared him, because the whole multitude was astonied at his doctrine.
Dei øvste prestarne og dei skriftlærde fekk høyra det, og lurde på korleis dei skulde få teke livet av honom; dei var rædde honom; for alle folk var hugtekne av læra hans.
19 But when euen was come, Iesus went out of the citie.
Men når det leid til kvelds, gjekk han alltid ut or byen.
20 And in the morning as they iourneyed together, they saw the figge tree dried vp from the rootes.
Då dei tidleg um morgonen gjekk framum fiketreet, såg dei at det hadde turka radt ifrå roti.
21 Then Peter remembred, and said vnto him, Master, beholde, the figge tree which thou cursedst, is withered.
Peter kom i hug dei ordi Jesus hadde lyst, og sagde: «Meister, sjå fiketreet som du banna, hev turka!»
22 And Iesus answered, and said vnto them, Haue the faith of God.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Hav tru til Gud!
23 For verely I say vnto you, that whosoeuer shall say vnto this mountaine, Be thou taken away, and cast into the sea, and shall not wauer in his heart, but shall beleeue that those things which he saieth, shall come to passe, whatsoeuer he saieth, shall be done to him.
Det segjer eg dykk for sant: Um nokon segjer til dette fjellet: Lyft deg upp og kasta deg ut i havet! og ikkje hev tvil i hjarta, men trur at det vil ganga som han segjer, so skal det ganga som han vil.
24 Therefore I say vnto you, Whatsoeuer ye desire when ye pray, beleeue that ye shall haue it, and it shalbe done vnto you.
Difor segjer eg dykk: Kva de bed um og ynskjer etter, so tru visst at de alt hev fenge det - då fær de det!
25 But when ye shall stand, and pray, forgiue, if ye haue any thing against any man, that your Father also which is in heauen, may forgiue you your trespasses.
Og når de stend og bed, og hev noko imot einkvan, so tilgjev honom det! Då skal og far dykkar i himmelen tilgjeva dykk for misgjerningarne dykkar!
26 For if you will not forgiue, your Father which is in heauen, will not pardon you your trespasses.
Men um de ikkje tilgjev, skal ikkje heller far dykkar i himmelen tilgjeva dykkar misgjerningar.»
27 Then they came againe to Hierusalem: and as he walked in the Temple, there came to him ye hie Priestes, and the Scribes, and the Elders,
So kom dei til Jerusalem att. Og med han gjekk ikring i templet, kom dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne burt til honom
28 And said vnto him, By what authoritie doest thou these things? and who gaue thee this authoritie, that thou shouldest doe these things?
og sagde: «Kva rett hev du til å gjera dette, eller kven gav deg retten til å gjera det?»
29 Then Iesus answered, and saide vnto them, I will also aske of you a certaine thing, and answere ye me, and I will tell you by what authoritie I do these things.
«Eg vil spyrja dykk um ein ting, » sagde Jesus. «Svara meg, so skal eg segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette:
30 The baptisme of Iohn, was it from heauen, or of men? answere me.
Var dåpen åt Johannes frå himmelen eller frå menneskje? Svara meg!»
31 And they thought with themselues, saying, If we shall say, From heauen, he will say, Why then did ye not beleeue him?
Då lagde dei yver med kvarandre og sagde: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom då ikkje?»
32 But if we say, Of men, we feare the people: for all men counted Iohn, that he was a Prophet in deede.
Lat oss heller svara: «Frå menneskje!»» men det torde dei ikkje for folket; for alle trudde at Johannes var retteleg ein profet.
33 Then they answered, and saide vnto Iesus, We cannot tell. And Iesus answered, and said vnto them, Neither will I tell you by what authoritie I doe these things.
So svara dei honom: «Det veit me ikkje.» «Då segjer ikkje eg dykk heller kva rett eg hev til å gjera dette, » sagde Jesus.
