Luke 1
1 Forasmuch as many haue taken in hand to set foorth the storie of those things, whereof we are fully persuaded,
Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
2 As they haue deliuered them vnto vs, which from the beginning saw them their selues, and were ministers of ye word,
so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
3 It seemed good also to me (most noble Theophilus) assoone as I had searched out perfectly all things from the beginning, to write vnto thee thereof from point to point,
Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
4 That thou mightest acknowledge the certaintie of those things, whereof thou hast bene instructed.
so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
5 In the time of Herod King of Iudea, there was a certaine Priest named Zacharias, of the course of Abia: and his wife was of the daughters of Aaron, and her name was Elisabet.
I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
6 Both were iust before God, and walked in all the commandements and ordinances of the Lord, without reproofe.
Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
7 And they had no childe, because that Elisabet was barren: and both were well stricken in age.
Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
8 And it came to passe, as he executed the Priestes office before God, as his course came in order,
So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
9 According to the custome of the Priests office, his lot was to burne incense, when he went into the Temple of the Lord.
og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
10 And the whole multitude of the people were without in prayer, while the incense was burning.
med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
11 Then appeared vnto him an Angel of the Lord standing at the right side of the altar of incense.
Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
12 And when Zacharias sawe him, he was troubled, and feare fell vpon him.
Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
13 But the Angel saide vnto him, Feare not, Zacharias: for thy prayer is heard, and thy wise Elisabet shall beare thee a sonne, and thou shalt call his name Iohn.
Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
14 And thou shalt haue ioy and gladnes, and many shall reioyce at his birth.
Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
15 For he shalbe great in the sight of the Lord, and shall neither drinke wine, nor strong drinke: and he shalbe filled with the holy Ghost, euen from his mothers wombe.
For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
16 And many of the children of Israel shall he turne to their Lord God.
Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
17 For he shall goe before him in the spirite and power of Elias, to turne the hearts of the fathers to the children, and the disobedient to the wisedome of the iust men, to make ready a people prepared for the Lord.
og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
18 Then Zacharias said vnto ye Angel, Whereby shall I knowe this? for I am an olde man, and my wife is of a great age.
«Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
19 And the Angell answered, and sayde vnto him, I am Gabriel that stand in the presence of God, and am sent to speake vnto thee, and to shew thee these good tidings.
Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
20 And beholde, thou shalt be domme, and not be able to speake, vntill the day that these things be done, because thou beleeuedst not my words, which shalbe fulfilled in their season.
Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
21 Now the people waited for Zacharias, and marueiled that he taried so long in the Temple.
Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
22 And when hee came out, hee coulde not speake vnto them: then they perceiued that hee had seene a vision in the Temple: For he made signes vnto them, and remained domme.
Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
23 And it came to passe, when the daies of his office were fulfilled, that he departed to his owne house.
og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
24 And after those daies, his wife Elisabet conceiued, and hid her selfe fiue moneths, saying,
Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
25 Thus hath the Lord dealt with me, in the daies wherein he looked on me, to take from me my rebuke among men.
«Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
26 And in the sixth moneth, the Angell Gabriel was sent from God vnto a citie of Galile, named Nazareth,
Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
27 To a virgin affianced to a man whose name was Ioseph, of the house of Dauid, and the virgins name was Marie.
åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
28 And the Angel went in vnto her, and said, Haile thou that art freely beloued: the Lord is with thee: blessed art thou among women.
Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
29 And when she saw him, she was troubled at his saying, and thought what maner of salutation that should be.
Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
30 Then the Angel saide vnto her, Feare not, Marie: for thou hast found fauour with God.
Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
31 For loe, thou shalt conceiue in thy wobe, and beare a sonne, and shalt call his name Iesus.
Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
32 He shall be great, and shall be called the Sonne of the most High, and the Lord God shall giue vnto him the throne of his father Dauid.
Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
33 And hee shall reigne ouer the house of Iacob for euer, and of his kingdome shall bee none ende. (aiōn g165)
han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
34 Then sayde Marie vnto the Angel, How shall this be, seeing I knowe not man?
«Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
35 And the Angel answered, and said vnto her, The holy Ghost shall come vpon thee, and the power of the most High shall ouershadowe thee: therefore also that holy thing which shall bee borne of thee, shall be called the Sonne of God.
«Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
36 And behold, thy cousin Elisabet, she hath also conceiued a sonne in her olde age: and this is her sixt moneth, which was called barren.
Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
37 For with God shall nothing be vnpossible.
for ingen ting er umogeleg for Gud.»
38 Then Marie said, Behold the seruant of the Lord: be it vnto me according to thy woorde. So the Angel departed from her.
Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
39 And Marie arose in those daies, and went into ye hil countrey with hast to a citie of Iuda,
Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
40 And entred into the house of Zacharias, and saluted Elisabet.
der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
41 And it came to passe, as Elisabet heard the salutation of Marie, the babe sprang in her bellie, and Elisabet was filled with the holy Ghost.
Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
42 And she cried with a loud voice, and saide, Blessed art thou among women, because the fruit of thy wombe is blessed.
og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
43 And whence commeth this to mee, that the mother of my Lord should come to me?
Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
44 For loe, assoone as the voice of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my bellie for ioye,
For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
45 And blessed is shee that beleeued: for those things shall be perfourmed, which were tolde her from the Lord.
Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
46 Then Marie sayde, My soule magnifieth the Lord,
Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
47 And my spirite reioyceth in God my Sauiour.
mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
48 For hee hath looked on the poore degree of his seruaunt: for beholde, from henceforth shall all ages call me blessed,
Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
49 Because hee that is mightie, hath done for me great things, and holy is his Name.
Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
50 And his mercie is from generation to generation on them that feare him.
frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
51 Hee hath shewed strength with his arme: hee hath scattered the proude in the imagination of their hearts.
Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
52 Hee hath put downe the mighty from their seates, and exalted them of lowe degree.
han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
53 Hee hath filled the hungrie with good things, and sent away the rich emptie.
Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
54 Hee hath vpholden Israel his seruaunt to be mindefull of his mercie
Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» (aiōn g165)
56 And Marie abode with her about three moneths: after, shee returned to her owne house.
Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
57 Nowe Elisabets time was fulfilled, that shee should be deliuered, and shee brought foorth a sonne.
So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
58 And her neighbours, and cousins heard tell howe the Lord had shewed his great mercie vpon her, and they reioyced with her.
Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
59 And it was so that on the eight day they came to circumcise the babe, and called him Zacharias after the name of his father.
Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
60 But his mother answered, and saide, Not so, but he shalbe called Iohn.
tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
61 And they saide vnto her, There is none of thy kindred, that is named with this name.
«Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
62 Then they made signes to his father, howe he would haue him called.
og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
63 So hee asked for writing tables, and wrote, saying, His name is Iohn, and they marueiled all.
Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
64 And his mouth was opened immediately, and his tongue, and he spake and praised God.
men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
65 Then feare came on all them that dwelt neere vnto them, and all these woordes were noised abroade throughout all the hill countrey of Iudea.
Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
66 And al they that heard them, laid them vp in their hearts, saying, What maner childe shall this be! and the hand of the Lord was with him.
og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
67 Then his father Zacharias was filled with the holy Ghost, and prophesied, saying,
Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
68 Blessed be the Lord God of Israel, because he hath visited and redeemed his people,
«Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
69 And hath raised vp the horne of saluation vnto vs, in the house of his seruant Dauid,
ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
70 As he spake by ye mouth of his holy Prophets, which were since the world began, saying, (aiōn g165)
Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: (aiōn g165)
71 That he would sende vs deliuerance from our enemies, and from the hands of all that hate vs,
Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
72 That he might shewe mercie towards our fathers, and remember his holy couenant,
Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
73 And the othe which he sware to our father Abraham.
den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
74 Which was, that he would graunt vnto vs, that we being deliuered out of the handes of our enemies, should serue him without feare,
Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
75 All the daies of our life, in holinesse and righteousnesse before him.
i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
76 And thou, babe, shalt be called the Prophet of the most High: for thou shalt goe before the face of the Lord, to prepare his waies,
Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
77 And to giue knowledge of saluation vnto his people, by the remission of their sinnes,
og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
78 Through ye tender mercy of our God, wherby the day spring from an hie hath visited vs,
For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
79 To giue light to them that sit in darknes, and in the shadow of death, and to guide our feete into the way of peace.
Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
80 And the childe grewe, and waxed strong in spirit, and was in the wildernesse, til the day came that he should shewe him selfe vnto Israel.
Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
