Luke 5
1 Then it came to passe, as the people preassed vpon him to heare the word of God, that he stoode by the lake of Gennesaret,
En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap.
2 And sawe two shippes stand by the lakes side, but the fishermen were gone out of them, and were washing their nettes.
Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine.
3 And he entred into one of the ships, which was Simons, and required him that he would thrust off a litle from the land: and he sate downe, and taught the people out of the ship.
Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.
4 Now when he had left speaking, he sayd vnto Simon, Lanch out into the deepe, and let downe your nettes to make a draught.
Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon:”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”
5 Then Simon answered, and sayd vnto him, Master, we haue trauailed sore all night, and haue taken nothing: neuerthelesse at thy worde I will let downe the net.
”Herre”, sa Simon,”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.”
6 And when they had so done, they enclosed a great multitude of fishes, so that their net brake.
Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne!
7 And they beckened to their parteners, which were in the other ship, that they shoulde come and helpe them, who came then, and filled both the ships, that they did sinke.
Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.
8 Now when Simon Peter saw it, he fel down at Iesus knees, saying, Lord, go from me: for I am a sinfull man.
Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa:”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.”
9 For he was vtterly astonied, and all that were with him, for the draught of fishes which they tooke.
Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått.
10 And so was also Iames and Iohn the sonnes of Zebedeus, which were companions with Simon. Then Iesus sayde vnto Simon, Feare not: from henceforth thou shalt catch men.
Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket. Jesus sa til Simon:”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”
11 And when they had brought the ships to land, they forsooke all, and followed him.
Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.
12 Nowe it came to passe, as he was in a certaine citie, beholde, there was a man full of leprosie, and when he sawe Iesus, he fell on his face, and besought him, saying, Lord, if thou wilt, thou canst make me cleane.
En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba:”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
13 So he stretched forth his hand, and touched him, saying, I will, be thou cleane. And immediately the leprosie departed from him.
Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten.
14 And he commanded him that hee should tell it no man: but Go, sayth he, and shew thy selfe to the Priest, and offer for thy clensing, as Moses hath commanded, for a witnes vnto them.
Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa:”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske. Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”
15 But so much more went there a fame abroad of him, and great multitudes came together to heare, and to be healed of him of their infirmities.
Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine.
16 But he kept himselfe apart in the wildernes, and prayed.
Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.
17 And it came to passe, on a certaine day, as he was teaching, that the Pharises and doctours of the Law sate by, which were come out of euery towne of Galile, and Iudea, and Hierusalem, and the power of the Lord was in him to heale them.
En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne og de skriftlærde blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.
18 Then beholde, men brought a man lying in a bed, which was taken with a palsie, and they sought meanes to bring him in, and to lay him before him.
Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.
19 And when they could not finde by what way they might bring him in, because of the preasse, they went vp on the house, and let him downe through the tyling, bed and all, in the middes before Iesus.
20 And when he sawe their faith, he sayd vnto him, Man, thy sinnes are forgiuen thee.
Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”
21 Then the Scribes and the Pharises began to reason, saying, Who is this that speaketh blasphemies? who can forgiue sinnes, but God onely?
”Hva er dette for en fyr som spotter Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde.”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
22 But when Iesus perceiued their reasoning, he answered, and sayd vnto them, What reason ye in your hearts?
Jesus forsto hva de tenkte og sa:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud?
23 Whether is easier to say, Thy sinnes are forgiuen thee, or to say, Rise and walke?
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som det er å si’Jeg tilgir deg syndene dine?’”
24 But that ye may know that that Sonne of man hath authoritie to forgiue sinnes in earth, (he sayd vnto the sicke of the palsie) I say to thee, Arise: take vp thy bed, and goe to thine house.
Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
25 And immediatly he rose vp before them, and tooke vp his bed whereon he lay, and departed to his owne house, praysing God.
Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang:”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”
26 And they were all amased, and praysed God, and were filled with feare, saying, Doutlesse we haue seene strange things to day.
27 And after that, he went foorth and sawe a Publicane named Leui, sitting at the receite of custome, and sayd vnto him, Follow me.
Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller som het Levi sitte utenfor tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham.
28 And he left all, rose vp, and folowed him.
Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.
29 Then Leui made him a great feast in his owne house, where there was a great company of Publicanes, and of other that sate at table with them.
Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.
30 But they that were Scribes and Pharises among them, murmured against his disciples, saying, Why eate ye and drinke ye with Publicanes and sinners?
Fariseerne, og spesielt de skriftlærde blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene:”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?”
31 Then Iesus answered, and sayd vnto them, They that are whole, neede not the Physician, but they that are sicke.
Jesus svarte:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke.
32 I came not to call the righteous, but sinners to repentance.
Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
33 Then they said vnto him, Why do the disciples of Iohn fast often, and pray, and the disciples of the Pharises also, but thine eate and drinke?
De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa:”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”
34 And he said vnto them, Can ye make the children of the wedding chamber to fast, as long as the bridegrome is with them?
Da svarte Jesus:”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem?
35 But the dayes will come, euen when the bridegrome shalbe taken away from them: then shall they fast in those dayes.
Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.”
36 Againe he spake also vnto them a parable, No man putteth a piece of a newe garment into an olde vesture: for then the newe renteth it, and the piece taken out of the newe, agreeth not with the olde.
Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa:”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt.
37 Also no man powreth newe wine into olde vessels: for then ye new wine wil breake the vessels, and it will runne out, and the vessels will perish:
Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut.
38 But newe wine must be powred into newe vessels: so both are preserued.
Nei, ny vin må fylles i nye sekker.
39 Also no man that drinketh olde wine, straightway desireth newe: for he sayth, The olde is more profitable.
Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”
