Luke 12
1 In the meane time, there gathered together an innumerable multitude of people, so that they trode one another: and he began to say vnto his disciples first, Take heede to your selues of the leauen of the Pharises, which is hypocrisie.
Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!
2 For there is nothing couered, that shall not bee reueiled: neither hidde, that shall not be knowen.
Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
3 Wherefore whatsoeuer yee haue spoken in darkenesse, it shall be heard in the light: and that which ye haue spoken in the eare, in secret places, shall be preached on the houses.
derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.
4 And I say vnto you, my friendes, be not afraide of them that kill the bodie, and after that are not able to doe any more.
Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;
5 But I wil forewarne you, who ye shall feare: feare him which after hee hath killed, hath power to cast into hell: yea, I say vnto you, him feare. (Geenna g1067)
men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. (Geenna g1067)
6 Are not fiue sparowes bought for two farthings, and yet not one of them is forgotten before God?
Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
7 Yea, and all the heares of your head are nombred: feare not therefore: yee are more of value then many sparowes.
Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.
8 Also I say vnto you, Whosoeuer shall confesse mee before men, him shall the Sonne of man confesse also before the Angels of God.
Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;
9 But hee that shall denie mee before men, shall be denied before the Angels of God.
men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.
10 And whosoeuer shall speake a woorde against the Sonne of man, it shall be forgiuen him: but vnto him, that shall blaspheme ye holy Ghost, it shall not be forgiuen.
Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.
11 And when they shall bring you vnto the Synagogues, and vnto the rulers and Princes, take no thought howe, or what thing ye shall answere, or what yee shall speake.
Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;
12 For the holy Ghost shall teache you in the same houre, what yee ought to say.
for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.
13 And one of the companie said vnto him, Master, bidde my brother deuide the inheritance with me.
Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
14 And he said vnto him, Man, who made me a iudge, or a deuider ouer you?
Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
15 Wherefore he said vnto them, Take heede, and beware of couetousnesse: for though a man haue abundance, yet his life standeth not in his riches.
Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
16 And he put foorth a parable vnto them, saying, The grounde of a certaine riche man brought foorth fruites plenteously.
Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
17 Therefore he thought with himselfe, saying, What shall I doe, because I haue no roume, where I may lay vp my fruites?
og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
18 And he said, This wil I do, I wil pul downe my barnes, and builde greater, and therein will I gather all my fruites, and my goods.
Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
19 And I wil say to my soule, Soule, thou hast much goods laide vp for many yeeres: liue at ease, eate, drinke and take thy pastime.
og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
20 But God said vnto him, O foole, this night wil they fetch away thy soule from thee: then whose shall those things be which thou hast prouided?
Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
21 So is he that gathereth riches to himselfe, and is not riche in God.
Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.
22 And he spake vnto his disciples, Therefore I say vnto you, Take no thought for your life, what yee shall eate: neither for your body, what yee shall put on.
Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!
23 The life is more then meate: and the body more then the raiment.
Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.
24 Consider the rauens: for they neither sowe nor reape: which neither haue storehouse nor barne, and yet God feedeth them: how much more are yee better then foules?
Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!
25 And which of you with taking thought, can adde to his stature one cubite?
Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
26 If yee then bee not able to doe the least thing, why take yee thought for the remnant?
Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?
27 Consider the lilies howe they growe: they labour not, neither spin they: yet I say vnto you, that Salomon himselfe in all his royaltie was not clothed like one of these.
Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
28 If then God so clothe the grasse which is to day in the field, and to morowe is cast into the ouen, howe much more will he clothe you, O yee of litle faith?
Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!
29 Therefore aske not what yee shall eate, or what ye shall drinke, neither hag you in suspense.
Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.
30 For all such things the people of the world seeke for: and your Father knoweth that ye haue neede of these things.
For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.
31 But rather seeke ye after the kingdome of God, and all these things shalbe cast vpon you.
Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!
32 Feare not, litle flocke: for it is your Fathers pleasure, to giue you the kingdome.
Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
33 Sell that ye haue, and giue almes: make you bagges, which waxe not old, a treasure that can neuer faile in heauen, where no theefe commeth, neither mothe corrupteth.
Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!
34 For where your treasure is, there will your hearts be also.
For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
35 Let your loynes be gird about and your lights burning,
La eders lender være ombundet og eders lys brennende,
36 And ye your selues like vnto men that waite for their master, when he will returne from the wedding, that when he commeth and knocketh, they may open vnto him immediatly.
og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!
37 Blessed are those seruants, whom the Lord when he commeth shall finde waking: verely I say vnto you, he will girde himselfe about, and make them to sit downe at table, and will come forth, and serue them.
Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.
38 And if he come in the seconde watch, or come in the third watch, and shall finde them so, blessed are those seruants.
Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.
39 Nowe vnderstand this, that if the good man of the house had knowen at what houre the theefe would haue come, he would haue watched, and would not haue suffered his house to be digged through.
Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
40 Be ye also prepared therefore: for the Sonne of man will come at an houre when ye thinke not.
Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
41 Then Peter saide vnto him, Master, tellest thou this parable vnto vs, or euen to all?
Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?
42 And the Lord saide, Who is a faithfull steward and wise, whom the master shall make ruler ouer his householde, to giue them their portion of meate in season?
Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
43 Blessed is that seruant, whom his master when he commeth, shall finde so doing.
Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
44 Of a trueth I say vnto you, that he wil make him ruler ouer all that he hath.
Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
45 But if that seruant say in his heart, My master doeth deferre his comming, and ginne to smite the seruants, and maydens, and to eate, and drinke, and to be drunken,
Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,
46 The master of that seruant will come in a day when he thinketh not, and at an houre when he is not ware of, and will cut him off, and giue him his portion with the vnbeleeuers.
da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.
47 And that seruant that knewe his masters will, and prepared not himselfe, neither did according to his will, shalbe beaten with many stripes.
Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;
48 But he that knewe it not, and yet did commit things worthy of stripes, shall be beaten with fewe stripes: for vnto whomsoeuer much is giuen, of him shalbe much required, and to whom men much commit, the more of him will they aske.
men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.
49 I am come to put fire on the earth, and what is my desire, if it be already kindled?
Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!
50 Notwithstanding I must be baptized with a baptisme, and how am I grieued, till it be ended?
Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!
51 Thinke ye that I am come to giue peace on earth? I tell you, nay, but rather debate.
Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
52 For from hencefoorth there shall be fiue in one house deuided, three against two, and two against three.
For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,
53 The father shalbe deuided against ye sonne, and the sonne against the father: the mother against the daughter, and the daughter against the mother: the mother in lawe against her daughter in lawe, and the daughter in lawe against her mother in lawe.
far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
54 Then said he to the people, When ye see a cloude rise out of the West, straightway ye say, A shower commeth: and so it is.
Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;
55 And when ye see the South winde blowe, ye say, that it wilbe hoate: and it commeth to passe.
og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.
56 Hypocrites, ye can discerne the face of the earth, and of the skie: but why discerne ye not this time?
I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?
57 Yea, and why iudge ye not of your selues what is right?
Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?
58 While thou goest with thine aduersarie to the ruler, as thou art in the way, giue diligence in the way, that thou mayest be deliuered from him, least he drawe thee to the iudge, and the iudge deliuer thee to the iayler, and the iayler cast thee into prison.
For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.
59 I tell thee, thou shalt not depart thence, till thou hast payed the vtmost mite.
Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
