Lamentations 5
1 Remember, O Lord, what is come vpon vs: consider, and behold our reproche.
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Our inheritance is turned to the strangers, our houses to the aliants.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 We are fatherles, euen without father, and our mothers are as widowes.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 Wee haue drunke our water for money, and our wood is solde vnto vs.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 Our neckes are vnder persecution: we are wearie, and haue no rest.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 We haue giuen our handes to the Egyptians, and to Asshur, to be satisfied with bread.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Our fathers haue sinned, and are not, and we haue borne their iniquities.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Seruants haue ruled ouer vs, none would deliuer vs out of their hands.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 Wee gate our bread with the perill of our liues, because of the sword of the wildernesse.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Our skinne was blacke like as an ouen because of the terrible famine.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 They defiled the women in Zion, and the maydes in the cities of Iudah.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 The princes are hanged vp by their hande: the faces of the elders were not had in honour.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 They tooke the yong men to grinde, and the children fell vnder the wood.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 The Elders haue ceased from the gate and the yong men from their songs.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 The ioy of our heart is gone, our daunce is turned into mourning.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 The crowne of our head is fallen: wo nowe vnto vs, that we haue sinned.
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 Therefore our heart is heauy for these things, our eyes are dimme,
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 Because of the mountaine of Zion which is desolate: the foxes runne vpon it.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 But thou, O Lord, remainest for euer: thy throne is from generation to generation.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Wherefore doest thou forget vs for euer, and forsake vs so long time?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Turne thou vs vnto thee, O Lord, and we shalbe turned: renue our dayes as of olde.
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 But thou hast vtterly reiected vs: thou art exceedingly angry against vs.
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
