Lamentations 5
1 Remember, O Lord, what is come vpon vs: consider, and behold our reproche.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Our inheritance is turned to the strangers, our houses to the aliants.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 We are fatherles, euen without father, and our mothers are as widowes.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Wee haue drunke our water for money, and our wood is solde vnto vs.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Our neckes are vnder persecution: we are wearie, and haue no rest.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 We haue giuen our handes to the Egyptians, and to Asshur, to be satisfied with bread.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Our fathers haue sinned, and are not, and we haue borne their iniquities.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Seruants haue ruled ouer vs, none would deliuer vs out of their hands.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Wee gate our bread with the perill of our liues, because of the sword of the wildernesse.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Our skinne was blacke like as an ouen because of the terrible famine.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 They defiled the women in Zion, and the maydes in the cities of Iudah.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 The princes are hanged vp by their hande: the faces of the elders were not had in honour.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 They tooke the yong men to grinde, and the children fell vnder the wood.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 The Elders haue ceased from the gate and the yong men from their songs.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 The ioy of our heart is gone, our daunce is turned into mourning.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 The crowne of our head is fallen: wo nowe vnto vs, that we haue sinned.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Therefore our heart is heauy for these things, our eyes are dimme,
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 Because of the mountaine of Zion which is desolate: the foxes runne vpon it.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 But thou, O Lord, remainest for euer: thy throne is from generation to generation.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Wherefore doest thou forget vs for euer, and forsake vs so long time?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Turne thou vs vnto thee, O Lord, and we shalbe turned: renue our dayes as of olde.
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 But thou hast vtterly reiected vs: thou art exceedingly angry against vs.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
