< Joshua 23 >
1 And a long season after that the Lord had giuen rest vnto Israel from all their enemies round about, and Ioshua was olde, and stricken in age,
Då lang tid var lidi, og Herren hadde late Israel få fred for alle fiendar rundt ikring, og Josva var gamall vorten og ut i åri komen,
2 Then Ioshua called all Israel, and their Elders, and their heads, and their iudges, and their officers, and said vnto them, I am old, and stricken in age.
då kalla Josva i hop heile Israel, styresmennerne og hovdingarne og domarane og formennerne deira, og sagde med deim: No er eg gamall og langt fram i åri;
3 Also ye haue seene all that the Lord your God hath done vnto al these nations before you, howe the Lord your God him selfe hath fought for you.
og de hev sjølve set alt det Herren hev gjort med alle dei folki som laut røma for dykk; for det var Herren, dykkar Gud, som stridde for dykk.
4 Beholde, I haue deuided vnto you by lot these nations that remaine, to be an inheritance according to your tribes, from Iorden, with all the nations that I haue destroyed, euen vnto the great Sea Westward.
Dei veit eg hev luta ut åt dykk, ætt for ætt, dei riki som endå er att, og like eins alle deim eg hev lagt i øyde, frå Jordan og til Storhavet der soli gjeng ned.
5 And the Lord your God shall expell them before you, and cast them out of your sight, and ye shall possesse their land, as the Lord your God hath said vnto you.
Herren, dykkar Gud, skal sjølv støyta desse folki ut og driva deim burt for dykk, og de skal få eigna til dykk landet deira, soleis som Herren, dykkar Gud, hev lova dykk.
6 Be ye therefore of a valiant courage, to obserue and doe all that is written in the booke of the Lawe of Moses, that ye turne not therefrom to the right hand nor to the left,
So ver no urikkeleg støde til å halda og gjera alt det som er skrive i lovboki åt Moses! Vik aldri av ifrå det, korkje til høgre eller vinstre!
7 Neither companie with these nations: that is, with them which are left with you, neither make mention of the name of their gods, nor cause to sweare by them, neither serue them nor bowe vnto them:
Gjev dykk ikkje i lag med desse folki, deim som er att hjå dykk! Tak ikkje namnet åt gudarne deira på tunga, sver ikkje ved deim, ten deim ikkje, og bed ikkje til deim,
8 But sticke fast vnto the Lord your God, as ye haue done vnto this day.
men haldt fast ved Herren dykkar Gud, soleis som de hev gjort til denne dag!
9 For ye Lord hath cast out before you great nations and mightie, and no man hath stand before your face hitherto.
Difor dreiv Herren ut for dykk store og sterke folkeslag, og ingen hev til dessa vore god til å standa seg mot dykk.
10 One man of you shall chase a thousand: for the Lord your God, he fighteth for you, as he hath promised you.
Ein einaste av dykk kunde jaga tusund; for det var Herren, dykkar Gud, som stridde for dykk, soleis som han hadde lova.
11 Take good heede therefore vnto your selues, that ye loue the Lord your God.
So agta no vel på dykk sjølve, so sant de hev livet kjært, og elska Herren, dykkar Gud!
12 Els, if ye goe backe, and cleaue vnto the rest of these nations: that is, of them that remaine with you, and shall make marriages with them, and goe vnto them, and they to you,
For fell de ifrå, og held lag med dei folki som endå er att hjå dykk, og de gifter born i hop og blandar dykk med kvarandre,
13 Knowe ye for certaine, that the Lord your God will cast out no more of these nations from before you: but they shall be a snare and destruction vnto you, and a whip on your sides, and thornes in your eyes, vntill ye perish out of this good land, which ye Lord your God hath giue you.
so skal de vita for visst at Herren, dykkar Gud, aldri vil driva desse folki ut for dykk; men dei skal verta til ei snara og ei fella for dykk, og til ei svipa yver ryggen og tornar i augo dykkar, til dess de vert utrudde or dette gilde landet som Herren, dykkar Gud, hev gjeve dykk.
14 And beholde, this day do I enter into the way of all ye world, and ye know in al your heartes and in all your soules, that nothing hath failed of all the good things which the Lord your God promised you, but all are come to passe vnto you: nothing hath failed thereof.
No fer eg snart den vegen alt her på jordi lyt fara. Kom då i hug, og lat det aldri ganga dykk or minne, at ikkje eit einaste av alle dei gode ordi som Herren, dykkar Gud, hev lyst yver dykk, hev vorte um inkje; alt hev gjenge fram; aldri eit ord hev vorte um inkje.
15 Therefore as all good things are come vpon you, which the Lord your God promised you, so shall the Lord bring vpon you euery euill thing, vntill he haue destroyed you out of this good land, which ye Lord your God hath giue you.
Men liksom det hev gjenge etter alle dei gode ordi som Herren, dykkar Gud, hev tala til dykk, soleis skal Herren lata alt det vonde han hev truga med koma yver dykk, til han hev rudt dykk ut or dette gilde landet som han hev gjeve dykk.
16 When ye shall transgresse the couenant of the Lord your God, which he commanded you, and shall goe and serue other gods, and bowe your selues to them, then shall the wrath of the Lord waxe hote against you, and ye shall perish quickely out of the good lande which he hath giuen you.
Bryt de sambandet med Herren, dykkar Gud, det som han hev sagt at det skal halda, og gjeng de av og tener andre gudar og bed til deim, då skal Herrens harm loga imot dykk, og de skal vonom snøggare verta utrudde or det gilde landet han hev gjeve dykk.