John 9
1 And as Iesus passed by, he sawe a man which was blinde from his birth.
Då han gjekk frametter, fekk han sjå ein mann som hadde vore blind frå han var fødd.
2 And his disciples asked him, saying, Master, who did sinne, this man, or his parents, that he was borne blinde?
Læresveinarne spurde honom: «Rabbi, kven er det som hev synda, han eller foreldri hans, sidan han laut koma til verdi blind?»
3 Iesus answered, Neither hath this man sinned, nor his parents, but that the workes of God should be shewed on him.
«Dei hev ikkje synda, korkje han eller foreldri hans, » svara Jesus, «men det var for di Guds verk skulde syna seg på honom.
4 I must worke the workes of him that sent me, while it is day: the night commeth when no man can worke.
So lenge det er dag, lyt me gjera hans verk som hev sendt meg; det kjem ei natt då ingen kann gjera noko verk.
5 As long as I am in the world, I am the light of the world.
Medan eg er i verdi, er eg ljoset åt verdi.»
6 Assoone as he had thus spoken, he spat on the ground, and made clay of the spettle, and anointed the eyes of the blinde with the clay,
Med so sagt sputta han på jordi og laga ei gyrma av sputtet; den gyrma smurde han på augo hans
7 And sayd vnto him, Go wash in the poole of Siloam (which is by interpretation, Sent.) He went his way therefore, and washed, and came againe seeing.
og sagde til honom: «Gakk og två deg i Siloadammen!» - Siloa tyder sendemann -. So gjekk han’stad og tvo seg, og då han kom att, kunde han sjå.
8 Nowe the neighbours and they that had seene him before, when he was blinde, sayd, Is not this he that sate and begged?
Då sagde grannarne og dei som jamleg hadde set honom fyrr - for han var ein tiggar: «Er’kje det han som sat og bad seg?»
9 Some said, This is he: and other sayd, He is like him: but he himselfe sayd, I am he.
«Jau, det er han, » sagde andre. Endå andre sagde: «Nei, men han er lik honom.» Sjølv sagde han: «Det er eg.»
10 Therefore they sayd vnto him, Howe were thine eyes opened?
«Korleis vart augo dine opna?» sagde dei då.
11 He answered, and sayd, The man that is called Iesus, made clay, and anointed mine eyes, and sayde vnto me, Goe to the poole of Siloam and wash. So I went and washed, and receiued sight.
Han svara: «Den mannen som dei kallar Jesus, laga ei gyrma og smurde på augo mine og sagde til meg: «Gakk til Siloa og två deg!» So gjekk eg’stad og tvo meg, og då fekk eg syni mi.»
12 Then they sayd vnto him, Where is he? He sayd, I can not tell.
«Kvar er han, den mannen?» spurde dei. «Eg veit ikkje, » segjer han.
13 They brought to the Pharises him that was once blinde.
Dei fører honom til farisæarane, han som hadde vore blind.
14 And it was the Sabbath day, when Iesus made the clay, and opened his eyes.
Det var på ein kviledag Jesus laga gyrma og opna augo hans.
15 Then againe the Pharises also asked him, how he had receiued sight. And hee sayd vnto them, He layd clay vpon mine eyes, and I washed, and doe see.
So spurde dei honom att, farisæarane og, korleis han hadde fenge syni si. «Han lagde ei gyrma på augo mine, » svara han; «so tvo eg meg, og no ser eg.»
16 Then said some of the Pharises, This man is not of God, because he keepeth not the Sabbath day. Others sayd, Howe can a man that is a sinner, doe such miracles? and there was a dissension among them.
Då sagde nokre av farisæarane: «Den mannen er ikkje frå Gud, sidan han ikkje held kviledagen.» Andre sagde: «Korleis kann ein syndug mann gjera slike teikn?» Og dei var usams um dette.
17 Then spake they vnto the blinde againe, What sayest thou of him, because he hath opened thine eyes? And he sayd, He is a Prophet.
So segjer dei til den blinde att: «Kva segjer du um honom, sidan han hev opna augo dine?» «Han er ein profet, » svara han.
18 Then the Iewes did not beleeue him (that he had bene blinde, and receiued his sight) vntill they had called the parents of him that had receiued sight.
Då vilde ikkje jødarne tru det um honom at han hadde vore blind og fenge syni si, fyrr dei hadde henta foreldri åt honom som hadde fenge syni si.
19 And they asked them, saying, Is this your sonne, whom ye say was borne blinde? How doeth he nowe see then?
Dei spurde deim: «Er dette son dykkar som de segjer er fødd blind? Korleis hev det seg då at han no ser?»
20 His parents answered them, and sayd, We know that this is our sonne, and that he was borne blinde:
«Me veit at dette er vår son, og at han er fødd blind, » svara foreldri hans;
21 But by what meanes hee nowe seeth, we know not: or who hath opened his eyes, can we not tell: he is olde ynough: aske him: hee shall answere for himselfe.
«men korleis det hev seg at han no ser, det veit me ikkje, og kven som hev opna augo hans, veit me’kje heller. Spør honom sjølv! Han er gamall nok; han kann sjølv svara for seg.»
22 These wordes spake his parents, because they feared the Iewes: for the Iewes had ordeined already, that if any man did confesse that he was Christ, he should be excommunicate out of the Synagogue.
Det sagde foreldri hans av di dei var rædde jødarne; for jødarne var alt samrådde um at den som kanna honom for Messias, skulde støytast ut or synagoga;
23 Therefore sayde his parents, Hee is olde ynough: aske him.
difor var det foreldri hans sagde: «Han er gamall nok; spør honom sjølv!»
24 Then againe called they the man that had bene blinde, and sayd vnto him, Giue glory vnto God: we know that this man is a sinner.
So henta dei andre gongen til seg den mannen som hadde vore blind, og sagde til honom: «Gjev Gud æra! Me veit at denne mannen er ein syndar!»
25 Then he answered, and sayd, Whether hee be a sinner or no, I can not tell: one thing I know, that I was blinde, and nowe I see.
«Um han er ein syndar, veit eg ikkje, » svara han; «eitt veit eg: eg var blind, og no ser eg.»
26 Then sayd they to him againe, What did he to thee? howe opened he thine eyes?
«Kva gjorde han med deg?» sagde dei då; «korleis gjekk det til at han opna augo dine?»
27 Hee answered them, I haue tolde you already, and yee haue not heard it: wherefore would yee heare it againe? will yee also be his disciples?
«Eg hev alt sagt dykk det, » svara han, «og de agta ikkje på det; kvi vil de høyra det upp att? Kann henda de og vil verta læresveinarne hans?»
28 Then reuiled they him, and sayd, Be thou his disciple: we be Moses disciples.
Då skjelte dei honom ut og sagde: «Du er hans læresvein, men me er Moses’ læresveinar.
29 We know that God spake with Moses: but this man we know not from whence he is.
Me veit at Gud hev tala til Moses, men um denne veit me ikkje kvar han er ifrå.»
30 The man answered, and sayde vnto them, Doutlesse, this is a marueilous thing, that ye know not whence he is, and yet he hath opened mine eyes.
«Då er det underlegt at de ikkje veit kvar han er ifrå, » svara mannen; «han hev då opna mine augo.
31 Now we know that God heareth not sinners: but if any man be a worshipper of God, and doeth his will, him heareth he.
Me veit at Gud ikkje høyrer på syndarar; men den som ottast honom og gjer etter hans vilje, den høyrer han.
32 Since the world began, was it not heard, that any man opened the eyes of one that was borne blinde. (aiōn g165)
Frå ævords tid hev det ikkje vore spurt at nokon hev opna augo på ein blindfødd. (aiōn g165)
33 If this man were not of God, hee could haue done nothing.
Var’kje denne mannen komen frå Gud, kunde han ingen ting gjera.»
34 They answered, and sayd vnto him, Thou art altogether borne in sinnes, and doest thou teach vs? so they cast him out.
Då ropa dei imot honom: «I synder er du fødd og boren, og du vil læra oss!» og kasta honom ut.
35 Iesus heard that they had cast him out: and when he had found him, he sayd vnto him, Doest thou beleeue in the Sonne of God?
Jesus fekk høyra at dei hadde kasta honom ut, og då han møtte honom, sagde han til honom: «Trur du på Guds Son?»
36 He answered, and sayd, Who is he, Lord, that I might beleeue in him?
«Kven er det då, Herre, so eg kann tru på honom?» svara han.
37 And Iesus sayd vnto him, Both thou hast seene him, and he it is that talketh with thee.
Du hev set honom, sagde Jesus; «det er den som no talar med deg.»
38 Then he sayd, Lord, I beleeue, and worshipped him.
«Eg trur, Herre!» sagde mannen og kasta seg på kne for honom.
39 And Iesus sayd, I am come vnto iudgement into this world, that they which see not, might see: and that they which see, might be made blinde.
Og Jesus sagde: «Til doms er eg komen til denne verdi, so dei som ikkje ser, skal sjå, og dei som ser, skal verta blinde.»
40 And some of the Pharises which were with him, heard these things, and sayd vnto him, Are we blinde also?
Nokre farisæarar som var innmed honom, høyrde det og sagde: «Kann henda me og er blinde?»
41 Iesus sayd vnto them, If ye were blinde, ye should not haue sinne: but nowe ye say, We see: therefore your sinne remaineth.
Då sagde Jesus: «Var de blinde, so hadde de ikkje synd; men no segjer de: «Me ser» - og syndi dykkar vert verande der ho var.»
