Job 41
1 Canst thou drawe out Liuiathan with an hooke, and with a line which thou shalt cast downe vnto his tongue?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Canst thou cast an hooke into his nose? canst thou perce his iawes with an angle?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 Will he make many prayers vnto thee, or speake thee faire?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 Will hee make a couenant with thee? and wilt thou take him as a seruant for euer?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 Wilt thou play with him as with a bird? or wilt thou bynd him for thy maydes?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Shall the companions baket with him? shall they deuide him among the marchants?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Canst thou fill the basket with his skinne? or the fishpanier with his head?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Lay thine hand vpon him: remember the battel, and do no more so.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Behold, his hope is in vaine: for shall not one perish euen at the sight of him?
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 None is so fearce that dare stirre him vp. Who is he then that can stand before me?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Who hath preuented mee that I shoulde make an ende? Al vnder heauen is mine.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 I will not keepe silence concerning his partes, nor his power nor his comely proportion.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Who can discouer the face of his garmet? or who shall come to him with a double bridle?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Who shall open the doores of his face? his teeth are fearefull round about.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 The maiestie of his scales is like strog shields, and are sure sealed.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 One is set to another, that no winde can come betweene them.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 One is ioyned to another: they sticke together, that they cannot be sundered.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 His niesings make the light to shine, and his eyes are like the eyelids of the morning.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Out of his mouth go lampes, and sparkes of fire leape out.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Out of his nostrels commeth out smoke, as out of a boyling pot or caldron.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 His breath maketh the coales burne: for a flame goeth out of his mouth.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 In his necke remayneth strength, and labour is reiected before his face.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 The members of his bodie are ioyned: they are strong in themselues, and cannot be mooued.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 His heart is as strong as a stone, and as hard as the nether milstone.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 The mightie are afrayd of his maiestie, and for feare they faint in themselues.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 When the sword doeth touch him, he will not rise vp, nor for the speare, dart nor habergeon.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 He esteemeth yron as strawe, and brasse as rotten wood.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 The archer canot make him flee: ye stones of the sling are turned into stubble vnto him:
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 The dartes are counted as strawe: and hee laugheth at the shaking of the speare.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Sharpe stones are vnder him, and he spreadeth sharpe things vpon the myre.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 He maketh the depth to boyle like a pot, and maketh the sea like a pot of oyntment.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 He maketh a path to shine after him: one would thinke the depth as an hoare head.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 In the earth there is none like him: hee is made without feare.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 He beholdeth al hie things: he is a King ouer all the children of pride.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
