Job 36
1 Elihu also proceeded and sayde,
Og Elihu heldt fram og sagde:
2 Suffer me a litle, and I will instruct thee: for I haue yet to speake on Gods behalfe.
«Vent litt og lat meg tala til deg! For endå hev eg ord for Gud;
3 I will fetche my knowledge afarre off, and will attribute righteousnes vnto my Maker.
eg hentar kunnskap langan leid, skal hjelpa skaparen til rett.
4 For truely my wordes shall not be false, and he that is perfect in knowledge, speaketh with thee.
For visst, mitt ord skal ikkje ljuga; framfor deg stend ein full-lærd mann.
5 Behold, the mighty God casteth away none that is mighty and valiant of courage.
Sjå, Gud er sterk, men vander ingen, han som er veldug i forstandskraft.
6 He mainteineth not the wicked, but he giueth iudgement to the afflicted.
Han let’kje gudlaus mann få liva; men armingarne gjev han rett.
7 He withdraweth not his eyes from the righteous, but they are with Kings in ye throne, where he placeth them for euer: thus they are exalted.
Han snur’kje augo frå rettvise; hjå kongar på sin konungsstol han let deim ævleg sitja høgt.
8 And if they bee bound in fetters and tyed with the cordes of affliction,
Um dei i lekkjor bundne vart og i ulukkesnaror fanga,
9 Then will he shewe them their worke and their sinnes, because they haue bene proude.
so synar han deim deira ferd og brot - at dei ovmoda seg -
10 He openeth also their eare to discipline, and commandeth them that they returne from iniquity.
til refsing opnar øyro deira og byd deim venda um frå syndi.
11 If they obey and serue him, they shall end their dayes in prosperity, and their yeres in pleasures.
Um dei då høyrer vil og lyda, so liver dei sitt liv i lukka og sine år i herlegdom;
12 But if they wil not obey, they shall passe by the sworde, and perish without knowledge.
um ikkje, fær dei styng av spjotet, og i sin dårskap andast dei.
13 But the hypocrites of heart increase the wrath: for they call not when he bindeth them.
Men vreiden trivst i vonde hjarto; dei bed’kje, um dei bundne vert;
14 Their soule dyeth in youth, and their life among the whoremongers.
i ungdomstidi skal dei døy, forgangast som utukt-sveinar.
15 He deliuereth the poore in his affliction, and openeth their eare in trouble.
Han frelser arming ved hans naud, opnar hans øyro gjenom trengsla.
16 Euen so woulde he haue taken thee out of the streight place into a broade place and not shut vp beneath: and that which resteth vpon thy table, had bene full of fat.
Deg og han lokkar ut or trengsla, fritt fær du det og ikkje trongt, ditt bord er fullt av feite retter.
17 But thou art ful of the iudgement of the wicked, though iudgement and equitie maintaine all things.
Men fær du straff som syndug mann, i fall hans domsord held deg fast.
18 For Gods wrath is, least hee should take that away in thine abundance: for no multitude of giftes can deliuer thee.
Lat ikkje tukti avla vreide, den tunge bot deg leida vilt!
19 Wil he regard thy riches? he regardeth not golde, nor all them that excel in strength.
Kann klaga hjelpa deg or naud, kor mykje enn du stræva vil?
20 Be not carefull in the night, howe he destroyeth the people out of their place.
Du må’kje lengta etter natti då folk vert rykte frå sin stad!
21 Take thou heede: looke not to iniquitie: for thou hast chosen it rather then affliction.
Gjev agt, so ei til synd du vender, for det du heller vil enn lida.
22 Beholde, God exalteth by his power: what teacher is like him?
Sjå, Gud er upphøgd i sitt velde; kven er ein lærar slik som han?
23 Who hath appointed to him his way? or who can say, Thou hast done wickedly?
Kven hev vel vegen lagt for honom? Kven sagde vel: «Du hev urett gjort?»
24 Remember that thou magnifie his worke, which men behold.
Hugs på å prisa høgt hans verk, som menneski hev sunge um!
25 All men see it, and men beholde it afarre off.
Kvart menneskje med lyst det ser, mann-ætti ser det langan leid.
26 Beholde, God is excellent, and we knowe him not, neither can the nomber of his yeres bee searched out.
Upphøgd, uskynande er Gud, hans liveår kann ingen telja,
27 When he restraineth the droppes of water, the rayne powreth down by the vapour thereof,
for han dreg vatsdroparne, so det vert regn av skodde-eim.
28 Which raine the cloudes do droppe and let fall abundantly vpon man.
Og ifrå skyerne det fløymer og dryp ned yver mange folk.
29 Who can know the diuisions of ye clouds and the thunders of his tabernacle?
Kven skynar vel skyhoparne og torebraket frå hans hytta?
30 Beholde, he spreadeth his light vpon it, and couereth the bottome of the sea.
Han breider ljoset sitt ikring seg og let det hylja havsens røter.
31 For thereby hee iudgeth the people, and giueth meate abundantly.
Soleis han dømer folkeslag og skiftar brød i ovmengd ut.
32 He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
Han sveiper henderne i ljos og sender det mot fienden.
33 His companion sheweth him thereof, and there is anger in rising vp.
Hans tora meldar um hans koma, ja, feet varslar når han kjem.
