< Job 36 >
1 Elihu also proceeded and sayde,
Og Elihu blev ved og sa:
2 Suffer me a litle, and I will instruct thee: for I haue yet to speake on Gods behalfe.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 I will fetche my knowledge afarre off, and will attribute righteousnes vnto my Maker.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 For truely my wordes shall not be false, and he that is perfect in knowledge, speaketh with thee.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 Behold, the mighty God casteth away none that is mighty and valiant of courage.
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 He mainteineth not the wicked, but he giueth iudgement to the afflicted.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 He withdraweth not his eyes from the righteous, but they are with Kings in ye throne, where he placeth them for euer: thus they are exalted.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 And if they bee bound in fetters and tyed with the cordes of affliction,
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 Then will he shewe them their worke and their sinnes, because they haue bene proude.
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 He openeth also their eare to discipline, and commandeth them that they returne from iniquity.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 If they obey and serue him, they shall end their dayes in prosperity, and their yeres in pleasures.
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 But if they wil not obey, they shall passe by the sworde, and perish without knowledge.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 But the hypocrites of heart increase the wrath: for they call not when he bindeth them.
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 Their soule dyeth in youth, and their life among the whoremongers.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 He deliuereth the poore in his affliction, and openeth their eare in trouble.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 Euen so woulde he haue taken thee out of the streight place into a broade place and not shut vp beneath: and that which resteth vpon thy table, had bene full of fat.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 But thou art ful of the iudgement of the wicked, though iudgement and equitie maintaine all things.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 For Gods wrath is, least hee should take that away in thine abundance: for no multitude of giftes can deliuer thee.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 Wil he regard thy riches? he regardeth not golde, nor all them that excel in strength.
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 Be not carefull in the night, howe he destroyeth the people out of their place.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Take thou heede: looke not to iniquitie: for thou hast chosen it rather then affliction.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 Beholde, God exalteth by his power: what teacher is like him?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 Who hath appointed to him his way? or who can say, Thou hast done wickedly?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Remember that thou magnifie his worke, which men behold.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 All men see it, and men beholde it afarre off.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Beholde, God is excellent, and we knowe him not, neither can the nomber of his yeres bee searched out.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 When he restraineth the droppes of water, the rayne powreth down by the vapour thereof,
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 Which raine the cloudes do droppe and let fall abundantly vpon man.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 Who can know the diuisions of ye clouds and the thunders of his tabernacle?
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 Beholde, he spreadeth his light vpon it, and couereth the bottome of the sea.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 For thereby hee iudgeth the people, and giueth meate abundantly.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 His companion sheweth him thereof, and there is anger in rising vp.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.