Job 33
1 Wherefore, Iob, I pray thee, heare my talke and hearken vnto all my wordes.
Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
2 Beholde now, I haue opened my mouth: my tongue hath spoken in my mouth.
Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
3 My words are in the vprightnesse of mine heart, and my lippes shall speake pure knowledge.
Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
4 The Spirite of God hath made me, and the breath of the Almightie hath giuen me life.
Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
5 If thou canst giue me answere, prepare thy selfe and stand before me.
Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
6 Beholde, I am according to thy wish in Gods stead: I am also formed of the clay.
Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
7 Beholde, my terrour shall not feare thee, neither shall mine hand be heauie vpon thee.
Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
8 Doubtles thou hast spoken in mine eares, and I haue heard the voyce of thy wordes.
Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
9 I am cleane, without sinne: I am innocent, and there is none iniquitie in me.
«Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
10 Lo, he hath found occasions against me, and counted me for his enemie.
men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
11 He hath put my feete in the stockes, and looketh narrowly vnto all my paths.
han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
12 Behold, in this hast thou not done right: I will answere thee, that God is greater then man.
Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
13 Why doest thou striue against him? for he doeth not giue account of all his matters.
Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
14 For God speaketh once or twise, and one seeth it not.
På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
15 In dreames and visions of the night, when sleepe falleth vpon men, and they sleepe vpon their beds,
I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
16 Then he openeth the eares of men, euen by their corrections, which he had sealed,
då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
17 That he might cause man to turne away from his enterprise, and that he might hide the pride of man,
for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
18 And keepe backe his soule from the pit, and that his life should not passe by the sword.
og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
19 He is also striken with sorow vpon his bed, and the griefe of his bones is sore,
Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
20 So that his life causeth him to abhorre bread, and his soule daintie meate.
hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
21 His flesh faileth that it can not be seene, and his bones which were not seene, clatter.
Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
22 So his soule draweth to the graue, and his life to the buriers.
og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
23 If there be a messenger with him, or an interpreter, one of a thousand to declare vnto man his righteousnesse,
Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
24 Then will he haue mercie vpon him, and will say, Deliuer him, that he go not downe into the pit: for I haue receiued a reconciliation.
Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
25 Then shall his flesh be as fresh as a childes, and shall returne as in the dayes of his youth.
Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
26 He shall pray vnto God, and he will be fauourable vnto him, and he shall see his face with ioy: for he will render vnto man his righteousnes.
Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
27 He looketh vpon men, and if one say, I haue sinned, and peruerted righteousnesse, and it did not profite me,
Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
28 He will deliuer his soule from going into the pit, and his life shall see the light.
mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
29 Lo, all these things will God worke twise or thrise with a man,
Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
30 That he may turne backe his soule from the pit, to be illuminate in the light of the liuing.
og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
31 Marke well, O Iob, and heare me: keepe silence, and I will speake.
So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
32 If there be matter, answere me, and speak: for I desire to iustifie thee.
Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
33 If thou hast not, heare me: holde thy tongue, and I will teach thee wisedome.
I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
