Job 32
1 So these three men ceased to answere Iob, because he esteemed himselfe iust.
Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
2 Then the wrath of Elihu the sonne of Barachel the Buzite, of the familie of Ram, was kindled: his wrath, I say, was kindled against Iob, because he iustified himselfe more then God.
Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
3 Also his anger was kindled against his three friends, because they could not finde an answere, and yet condemned Iob.
Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
4 (Now Elihu had wayted til Iob had spoken: for they were more ancient in yeeres then he)
For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
5 So when Elihu saw, that there was none answere in the mouth of the three men, his wrath was kindled.
men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
6 Therefore Elihu the sonne of Barachel, the Buzite answered, and sayd, I am yong in yeres, and ye are ancient: therefore I doubted, and was afraide to shewe you mine opinion.
Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
7 For I said, The dayes shall speake, and the multitude of yeeres shall teach wisedome.
Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
8 Surely there is a spirite in man, but the inspiration of the Almightie giueth vnderstanding.
Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
9 Great men are not alway wise, neither doe the aged alway vnderstand iudgement.
Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
10 Therefore I say, Heare me, and I will shew also mine opinion.
Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
11 Behold, I did waite vpon your wordes, and hearkened vnto your knowledge, whiles you sought out reasons.
Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
12 Yea, when I had considered you, lo, there was none of you that reproued Iob, nor answered his wordes:
Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
13 Lest ye should say, We haue found wisedome: for God hath cast him downe, and no man.
Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
14 Yet hath he not directed his words to me, neyther will I answere him by your wordes.
Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
15 Then they fearing, answered no more, but left off their talke.
Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
16 When I had wayted (for they spake not, but stood still and answered no more)
Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
17 Then answered I in my turne, and I shewed mine opinion.
Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
18 For I am full of matter, and the spirite within me compelleth me.
For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
19 Beholde, my belly is as the wine, which hath no vent, and like the new bottels that brast.
Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
20 Therefore will I speake, that I may take breath: I will open my lippes, and will answere.
Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
21 I will not now accept the person of man, neyther will I giue titles to man.
Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
22 For I may not giue titles, lest my Maker should take me away suddenly.
å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.
