Job 32
1 So these three men ceased to answere Iob, because he esteemed himselfe iust.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 Then the wrath of Elihu the sonne of Barachel the Buzite, of the familie of Ram, was kindled: his wrath, I say, was kindled against Iob, because he iustified himselfe more then God.
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 Also his anger was kindled against his three friends, because they could not finde an answere, and yet condemned Iob.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 (Now Elihu had wayted til Iob had spoken: for they were more ancient in yeeres then he)
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 So when Elihu saw, that there was none answere in the mouth of the three men, his wrath was kindled.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 Therefore Elihu the sonne of Barachel, the Buzite answered, and sayd, I am yong in yeres, and ye are ancient: therefore I doubted, and was afraide to shewe you mine opinion.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 For I said, The dayes shall speake, and the multitude of yeeres shall teach wisedome.
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 Surely there is a spirite in man, but the inspiration of the Almightie giueth vnderstanding.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 Great men are not alway wise, neither doe the aged alway vnderstand iudgement.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 Therefore I say, Heare me, and I will shew also mine opinion.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Behold, I did waite vpon your wordes, and hearkened vnto your knowledge, whiles you sought out reasons.
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 Yea, when I had considered you, lo, there was none of you that reproued Iob, nor answered his wordes:
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 Lest ye should say, We haue found wisedome: for God hath cast him downe, and no man.
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 Yet hath he not directed his words to me, neyther will I answere him by your wordes.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 Then they fearing, answered no more, but left off their talke.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 When I had wayted (for they spake not, but stood still and answered no more)
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 Then answered I in my turne, and I shewed mine opinion.
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 For I am full of matter, and the spirite within me compelleth me.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 Beholde, my belly is as the wine, which hath no vent, and like the new bottels that brast.
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 Therefore will I speake, that I may take breath: I will open my lippes, and will answere.
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 I will not now accept the person of man, neyther will I giue titles to man.
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 For I may not giue titles, lest my Maker should take me away suddenly.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
