Job 31
1 I made a couenant with mine eyes: why then should I thinke on a mayde?
Med augo hev eg gjort ei pakt; eg skal’kje skygna etter møy.
2 For what portion should I haue of God from aboue? and what inheritance of the Almightie from on hie?
Kva gav meg elles Gud der uppe? Kva arv gav Allvald frå det høge?
3 Is not destruction to the wicked and strange punishment to the workers of iniquitie?
Kjem ikkje udådsmann i naud? Og illgjersmenn i ulukka?
4 Doeth not he beholde my wayes and tell all my steps?
Ser ikkje han på mine vegar? Tel ikkje han kvart stig eg gjeng?
5 If I haue walked in vanitie, or if my foote hath made haste to deceite,
Dersom eg fram med fals hev fare, og foten sprunge etter svik
6 Let God weigh me in the iust balance, and he shall know mine vprightnes.
- Gud vege meg på rettferds vegt, so han kann sjå eg skuldlaus er! -
7 If my steppe hath turned out of the way, or mine heart hath walked after mine eye, or if any blot hath cleaued to mine handes,
Veik mine stig frå vegen av, hev hjarta etter augo gjenge, var det ein flekk på mine hender,
8 Let me sowe, and let another eate: yea, let my plantes be rooted out.
so gjev ein annan et mitt såd, og riv mi planting upp med rot!
9 If mine heart hath bene deceiued by a woman, or if I haue layde wayte at the doore of my neighbour,
Let eg min hug av kvinna dåra, sneik eg til grannens dør meg fram,
10 Let my wife grinde vnto another man, and let other men bow downe vpon her:
so lat mitt viv åt andre mala, og andre yver ho seg bøygje!
11 For this is a wickednes, and iniquitie to bee condemned:
For dette er ei skjemdarferd, eit brot som dom og straff fortener,
12 Yea, this is a fire that shall deuoure to destruction, and which shall roote out al mine increase,
ein eld som eta vil til avgrunns og øydeleggja all mi eiga.
13 If I did contemne the iudgement of my seruant, and of my mayde, when they did contend with me,
Vanvyrd’ eg retten åt min træl og trælkvinna i trætta med deim?
14 What then shall I do when God standeth vp? and when he shall visit me, what shall I answere?
- Kva gjord’ eg då, når Gud reis upp? Kva svara eg, når han meg klaga?
15 He that hath made me in the wombe, hath he not made him? hath not he alone facioned vs in the wombe?
Dei er som meg i morsliv skapte; ein forma oss i moderfang -
16 If I restrained the poore of their desire, or haue caused the eyes of the widow to faile,
Um eg sagde nei når arming bad, og let enkja gråtande gå burt,
17 Or haue eaten my morsels alone, and the fatherles hath not eaten thereof,
hev eg mitt brød åleine ete, so farlaus inkje fekk ein bit,
18 (For from my youth hee hath growen vp with me as with a father, and from my mothers wombe I haue bene a guide vnto her)
- nei, far for han eg var frå yngdi, frå morsliv var eg hennar førar -
19 If I haue seene any perish for want of clothing, or any poore without couering,
Såg eg ein stakar utan klæde, ein fatig utan yverplagg,
20 If his loynes haue not blessed me, because he was warmed with the fleece of my sheepe,
og so hans lender ei meg signa, og ei mi saueull han vermde,
21 If I haue lift vp mine hande against the fatherlesse, when I saw that I might helpe him in the gate,
hev eg mot farlaus handi lyft, av di eg medhald fekk i retten:
22 Let mine arme fal from my shoulder, and mine arme be broken from the bone.
Let herdi mi or led då losna, og armen brotna frå sitt bein!
23 For Gods punishment was fearefull vnto me, and I could not be deliuered from his highnes.
For eg var ovleg rædd Guds straff, eg magtlaus stod framfor hans velde.
24 If I made gold mine hope, or haue sayd to the wedge of golde, Thou art my confidence,
Um eg mi lit til gullet sette, og voni til det fine gull,
25 If I reioyced because my substance was great, or because mine hand had gotten much,
Gledde eg meg ved auka rikdom, og alt eg vann meg med mi hand,
26 If I did behold the sunne, when it shined, or the moone, walking in her brightnes,
såg eg på ljoset når det stråla, på månen der han skreid i glans,
27 If mine heart did flatter me in secrete, or if my mouth did kisse mine hand,
vart hjarta mitt i løyndom dåra, so kyss på hand til deim eg sende,
28 (This also had bene an iniquitie to be condemned: for I had denied the God aboue)
so var det og straffande brot, då neitta eg min Gud der uppe.
29 If I reioyced at his destruction that hated me, or was mooued to ioye when euill came vpon him,
Hev eg meg gledt ved uvens uferd, og jubla når han kom i skade,
30 Neither haue I suffred my mouth to sinne, by wishing a curse vnto his soule.
- men eg let ikkje munnen synda og banna honom ifrå livet -
31 Did not the men of my Tabernacle say, Who shall giue vs of his flesh? we can not bee satisfied.
hev ei mitt husfolk stendigt sagt: «Kven gjekk vel svolten frå hans bord?»
32 The stranger did not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him, that went by the way.
- Eg let’kje framand natta ute; for ferdamann eg opna døri -
33 If I haue hid my sinne, as Adam, concealing mine iniquitie in my bosome,
hev eg som Adam dult mi synd, og løynt mi misgjerd i min barm,
34 Though I could haue made afraid a great multitude, yet the most contemptible of the families did feare me: so I kept silence, and went not out of the doore.
di eg var rædd den store hop og ottast spott frå ættefrendar, so stilt eg heldt meg innum dører?
35 Oh that I had some to heare me! beholde my signe that the Almightie will witnesse for me: though mine aduersary should write a booke against me,
Å, vilde nokon høyra på meg! Sjå her er underskrifti mi, lat berre Allvald svara meg! Fekk eg den skrift min motpart skreiv,
36 Woulde not I take it vpon my shoulder, and binde it as a crowne vnto me?
den skulde eg på oksli bera og binda på meg som ein krans
37 I will tell him the nomber of my goings, and goe vnto him as to a prince.
eg melde honom kvart mitt stig, og som ein hovding møta honom.
38 If my lande cry against me, or the furrowes thereof complayne together,
Dersom min åker klagar meg, og um plogforerne lyt gråta,
39 If I haue eaten the fruites thereof without siluer: or if I haue grieued the soules of the masters thereof,
åt eg hans grøda ubetalt, tok livet eg av eigarmannen:
40 Let thistles growe in steade of wheate, and cockle in the stead of Barley. The wordes of Iob are ended.
Lat då for kveite klunger gro, og ugras der eg sådde bygg!» Her endar Jobs tale.
