< Job 28 >
1 The siluer surely hath his veyne, and ye gold his place, where they take it.
Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
2 Yron is taken out of the dust, and brasse is molten out of the stone.
og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
3 God putteth an end to darkenesse, and he tryeth the perfection of all things: he setteth a bond of darkenesse, and of the shadowe of death.
På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
4 The flood breaketh out against the inhabitant, and the waters forgotten of the foote, being higher then man, are gone away.
Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
5 Out of the same earth commeth bread, and vnder it, as it were fire is turned vp.
På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
6 The stones thereof are a place of saphirs, and the dust of it is golde.
Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
7 There is a path which no foule hath knowen, neyther hath the kites eye seene it.
Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
8 The lyons whelpes haue not walked it, nor the lyon passed thereby.
Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
9 He putteth his hand vpon the rockes, and ouerthroweth the mountaines by the rootes.
På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
10 He breaketh riuers in the rockes, and his eye seeth euery precious thing.
I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
11 He bindeth the floods, that they doe not ouerflowe, and the thing that is hid, bringeth he to light.
Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
12 But where is wisdome found? and where is the place of vnderstanding?
Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
13 Man knoweth not the price thereof: for it is not found in the land of the liuing.
Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
14 The depth sayth, It is not in mee: the sea also sayth, It is not with me.
Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
15 Golde shall not be giuen for it, neyther shall siluer be weighed for the price thereof.
Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
16 It shall not be valued with the wedge of golde of Ophir, nor with the precious onix, nor the saphir.
og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
17 The golde nor the chrystall shall be equall vnto it, nor the exchange shalbe for plate of fine golde.
Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
18 No mention shall be made of coral, nor of the gabish: for wisedome is more precious then pearles.
Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
19 The Topaz of Ethiopia shall not be equall vnto it, neither shall it be valued with the wedge of pure gold.
Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
20 Whence then commeth wisedome? and where is the place of vnderstanding,
Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
21 Seeing it is hid from the eyes of all the liuing, and is hid from the foules of the heauen?
Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
22 Destruction and death say, We haue heard the fame thereof with our eares.
Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
23 But God vnderstandeth the way thereof, and he knoweth the place thereof.
Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
24 For he beholdeth the endes of the world, and seeth all that is vnder heauen,
Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
25 To make the weight of the windes, and to weigh the waters by measure.
Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
26 When he made a decree for the rayne, and a way for the lightening of the thunders,
då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
27 Then did he see it, and counted it: he prepared it and also considered it.
då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
28 And vnto man he said, Behold, the feare of the Lord is wisedome, and to depart from euil is vnderstanding.
Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»