Job 19
1 Bvt Iob answered, and said,
Da tok Job til orde og sa:
2 Howe long will yee vexe my soule, and torment me with wordes?
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
3 Ye haue now ten times reproched me, and are not ashamed: ye are impudent toward mee.
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
4 And though I had in deede erred, mine errour remaineth with me.
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
5 But in deede if ye will aduance your selues against me, and rebuke me for my reproche,
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
6 Know nowe, that God hath ouerthrowen me, and hath compassed me with his net.
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
7 Beholde, I crie out of violence, but I haue none answere: I crie, but there is no iudgement.
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
8 Hee hath hedged vp my way that I cannot passe, and he hath set darkenesse in my paths.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
9 Hee hath spoyled mee of mine honour, and taken the crowne away from mine head.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
10 He hath destroyed mee on euery side and I am gone: and he hath remoued mine hope like a tree.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
11 And he hath kindled his wrath against me, and counteth mee as one of his enemies.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
12 His armies came together, and made their way vpon me, and camped about my tabernacle.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
13 He hath remooued my brethre farre from me, and also mine acquaintance were strangers vnto me.
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
14 My neighbours haue forsaken me, and my familiars haue forgotten me.
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
15 They that dwel in mine house, and my maydes tooke me for a stranger: for I was a stranger in their sight.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
16 I called my seruant, but he would not answere, though I prayed him with my mouth.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17 My breath was strange vnto my wife, though I prayed her for the childrens sake of mine owne body.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18 The wicked also despised mee, and when I rose, they spake against me.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19 All my secret friends abhorred me, and they whome I loued, are turned against me.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20 My bone cleaueth to my skinne and to my flesh, and I haue escaped with the skinne of my teeth.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21 Haue pitie vpon me: haue pitie vpon me, (O yee my friendes) for the hande of God hath touched me.
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22 Why do ye persecute me, as God? and are not satisfied with my flesh?
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 Oh that my wordes were nowe written! oh that they were written euen in a booke,
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
24 And grauen with an yron pen in lead, or in stone for euer!
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
25 For I am sure, that my Redeemer liueth, and he shall stand the last on the earth.
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
26 And though after my skin wormes destroy this bodie, yet shall I see God in my flesh.
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
27 Whome I my selfe shall see, and mine eyes shall beholde, and none other for me, though my reynes are consumed within me.
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
28 But yee sayde, Why is hee persecuted? And there was a deepe matter in me.
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
29 Be ye afraide of the sworde: for the sworde will be auenged of wickednesse, that yee may knowe that there is a iudgement.
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
