Job 13
1 Loe, mine eye hath seene all this: mine eare hath heard, and vnderstande it.
Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
2 I knowe also as much as you knowe: I am not inferiour vnto you.
alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
3 But I will speake to the Almightie, and I desire to dispute with God.
Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
4 For in deede ye forge lyes, and all you are physitions of no value.
Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
5 Oh, that you woulde holde your tongue, that it might be imputed to you for wisedome!
Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
6 Nowe heare my disputation, and giue eare to the arguments of my lips.
Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
7 Will ye speake wickedly for Gods defence, and talke deceitfully for his cause?
Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
8 Will ye accept his person? or will ye contende for God?
Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
9 Is it well that he shoulde seeke of you? will you make a lye for him, as one lyeth for a man?
Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
10 He will surely reprooue you, if ye doe secretly accept any person.
Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
11 Shall not his excellencie make you afraid? and his feare fall vpon you?
Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
12 Your memories may be compared vnto ashes, and your bodyes to bodyes of clay.
Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
13 Holde your tongues in my presence, that I may speake, and let come vpon what will.
Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
14 Wherefore doe I take my flesh in my teeth, and put my soule in mine hande?
Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
15 Loe, though he slay me, yet will I trust in him, and I will reprooue my wayes in his sight.
Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
16 He shalbe my saluation also: for the hypocrite shall not come before him.
Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
17 Heare diligently my wordes, and marke my talke.
So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
18 Beholde nowe: if I prepare me to iudgement, I knowe that I shalbe iustified.
Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
19 Who is he, that will pleade with me? for if I nowe holde my tongue, I dye.
Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
20 But doe not these two things vnto me: then will I not hide my selfe from thee.
Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
21 Withdrawe thine hande from me, and let not thy feare make me afraide.
Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
22 Then call thou, and I will answere: or let me speake, and answere thou me.
Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
23 Howe many are mine iniquities and sinnes? shewe me my rebellion, and my sinne.
Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
24 Wherefore hidest thou thy face, and takest me for thine enemie?
Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
25 Wilt thou breake a leafe driuen to and from? and wilt thou pursue the drie stubble?
Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
26 For thou writest bitter things against me, and makest me to possesse the iniquities of my youth.
Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
27 Thou puttest my feete also in the stocks, and lookest narrowly vnto all my pathes, and makest the print thereof in ye heeles of my feet.
og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
28 Such one consumeth like a rotten thing, and as a garment that is motheaten.
Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
