Job 12
1 Then Iob answered, and sayde,
Då svara Job og sagde:
2 In deede because that ye are the people onely, wisedome must dye with you.
«Ja visst, de er dei rette folk, og visdomen døyr ut med dykk.
3 But I haue vnderstanding aswel as you, and am not inferior vnto you: yea, who knoweth not such things?
Men eg hev vit so vel som de; eg ei til atters stend for dykk; kven kjenner ikkje dette fyrr?
4 I am as one mocked of his neighbour, who calleth vpon God, and he heareth him: the iust and the vpright is laughed to scorne.
Til spott for venen min vert eg som bad til Gud og bønhøyrd vart. Til spott vert rettvis mann og ærleg.
5 Hee that is readie to fall, is as a lampe despised in the opinion of the riche.
Vanvyrd ulukka! tenkjer trygg mann, vanvyrdnad ventar deim som vinglar.
6 The tabernacles of robbers doe prosper, and they are in safetie, that prouoke God, whome God hath enriched with his hand.
Valdsmenn bur roleg i sitt tjeld; trygge er dei som tergar Gud, dei som hev Gud i neven sin.
7 Aske now the beasts, and they shall teach thee, and the foules of the heauen, and they shall tell thee:
Spør bølingen, han skal deg læra, og fugl i luft, han segja skal,
8 Or speake to the earth, and it shall shewe thee: or the fishes of the sea, and they shall declare vnto thee.
og tal til jordi, ho skal læra, og fisk i hav, skal melda deg:
9 Who is ignorant of all these, but that the hande of the Lord hath made these?
Kven skynar ei på alt i hop, at Herrens hand hev skapa det?
10 In whose hande is the soule of euery liuing thing, and the breath of all mankinde.
Kvar livand’ sjæl han hev i handi og åndi åt kvart menneskje.
11 Doeth not the eares discerne the words? and the mouth taste meate for it selfe?
Vert ordi ei med øyra prøvde, som du med gomen maten smakar?
12 Among the ancient is wisedome, and in the length of dayes is vnderstanding.
Hjå folk med gråe hår er visdom, og vit hjå deim som liver lenge.
13 With him is wisedome and strength: he hath counsell and vnderstanding.
Hjå honom visdom er og kraft, hjå honom råd og dømekraft.
14 Beholde, he will breake downe, and it can not be built: he shutteth a man vp, and he can not be loosed.
Når han riv ned, kven byggjer upp? Når han set fast, kven løyser ut?
15 Beholde, he withholdeth the waters, and they drie vp: but when he sendeth them out, they destroy the earth.
Han stengjer vatnet, turkar det, slepper det, so det jordi øyder.
16 With him is strength and wisedome: hee that is deceiued, and that deceiueth, are his.
Hjå honom kraft og klokskap er; han eig båd’ vegvill og vill-leidar;
17 He causeth the counsellers to goe as spoyled, and maketh the iudges fooles.
rådsherrar fører han som fangar, og domarar han gjer til dårar.
18 He looseth the collar of Kings, and girdeth their loynes with a girdle.
Han løyser konge-styring upp, legg reip kring livet på deim sjølve.
19 He leadeth away the princes as a pray, and ouerthroweth the mightie.
Han fører prestar plundra burt og øyder ut eld’-gamle ætter.
20 He taketh away the speach from the faithfull counsellers, and taketh away the iudgement of the ancient.
Han mælet tek frå øvde talar og vitet frå dei gamle menn,
21 He powreth contempt vpon princes, and maketh the strength of the mightie weake.
og yver stormenn skam han øys og løyser beltet på dei sterke.
22 He discouereth the deepe places from their darkenesse, and bringeth foorth the shadowe of death to light.
Han myrkret driv or holor ut og fører dimma fram i dagen.
23 He increaseth the people, and destroyeth them: he inlargeth the nations, and bringeth them in againe.
Han aukar folk og tynar deim; han spreider folk og fører deim;
24 He taketh away the heartes of the that are the chiefe ouer the people of the earth, and maketh them to wander in the wildernes out of the way.
Han vitet tek frå jordheimsfyrstar og let veglaus heid deim vildra;
25 They grope in the darke without light: and he maketh the to stagger like a drunken man.
dei sviv i myrkret utan ljos, han let dei raga liksom drukne.
