Job 11
1 Then answered Zophar the Naamathite, and sayde,
Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
2 Should not the multitude of wordes be answered? or should a great talker be iustified?
«Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
3 Should men holde their peace at thy lyes? and when thou mockest others, shall none make thee ashamed?
Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
4 For thou hast sayde, My doctrine is pure, and I am cleane in thine eyes.
Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
5 But, oh that God would speake and open his lippes against thee!
Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
6 That he might shewe thee the secretes of wisedome, howe thou hast deserued double, according to right: know therefore that God hath forgotten thee for thine iniquitie.
og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
7 Canst thou by searching finde out God? canst thou finde out ye Almighty to his perfection?
Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
8 The heauens are hie, what canst thou doe? it is deeper then the hell, how canst thou know it? (Sheol h7585)
Høgar’ enn himmelen - kva gjer du? Djupar’ enn helheimen - kva veit du? (Sheol h7585)
9 The measure thereof is longer then the earth, and it is broader then the sea.
Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
10 If hee cut off and shut vp, or gather together, who can turne him backe?
Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
11 For hee knoweth vaine men, and seeth iniquitie, and him that vnderstandeth nothing.
Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
12 Yet vaine man would be wise, though man new borne is like a wilde asse colte.
Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
13 If thou prepare thine heart, and stretch out thine hands toward him:
Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
14 If iniquitie be in thine hand, put it farre away, and let no wickednesse dwell in thy Tabernacle.
og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
15 The truely shalt thou lift vp thy face without spot, and shalt be stable, and shalt not feare.
då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
16 But thou shalt forget thy miserie, and remember it as waters that are past.
då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
17 Thine age also shall appeare more cleare then the noone day: thou shalt shine and bee as the morning.
Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
18 And thou shalt bee bolde, because there is hope: and thou shalt digge pittes, and shalt lye downe safely.
då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
19 For when thou takest thy rest, none shall make thee afraide: yea, many shall make sute vnto thee.
Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
20 But the eyes of the wicked shall faile, and their refuge shall perish, and their hope shalbe sorow of minde.
Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»
