< Isaiah 31 >
1 Woe vnto them that goe downe into Egypt for helpe, and stay vpon horses, and trust in charets, because they are many, and in horsemen, because they be very strong: but they looke not vnto the holy one of Israel, nor seeke vnto the Lord.
Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren!
2 But he yet is wisest: therefore he wil bring euill, and not turne backe his worde, but he will arise against the house of the wicked, and against the helpe of them that worke vanitie.
Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett.
3 Now the Egyptians are men, and not God, and their horses flesh and not spirite: and when the Lord shall stretch out his hand, the helper shall fall, and hee that is holpen shall fall, and they shall altogether faile.
Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.
4 For thus hath the Lord spoken vnto me, As the lyon or lyons whelpe roareth vpon his praye, against whom if a multitude of shepheards be called, hee will not be afraide at their voyce, neither will humble him selfe at their noise: so shall the Lord of hostes come downe to fight for mount Zion, and for the hill thereof.
For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen.
5 As birds that flie, so shall the Lord of hostes defend Ierusalem by defending and deliuering, by passing through and preseruing it.
Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi og redde.
6 O ye children of Israel, turne againe, in as much as ye are sunken deepe in rebellion.
Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn!
7 For in that day euery man shall cast out his idoles of siluer, and his idoles of golde, which your handes haue made you, euen a sinne.
For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med.
8 Then shall Asshur fall by the sworde, not of man, neither shall the sworde of man deuoure him, and hee shall flee from the sworde, and his yong men shall faint.
Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler.
9 And he shall go for feare to his towre, and his princes shall be afraide of the standart, sayeth the Lord, whose fire is in Zion, and his fornace in Ierusalem.
Og hans klippe skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.