< Ecclesiastes 7 >
1 A good name is better then a good oyntment, and the day of death, then the day that one is borne.
Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
2 It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.
Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
3 Anger is better then laughter: for by a sad looke the heart is made better.
Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
4 The heart of the wise is in the house of mourning: but the heart of fooles is in the house of mirth.
Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
5 Better it is to heare ye rebuke of a wise man, then that a man should heare the song of fooles.
Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
6 For like ye noyse of the thornes vnder the pot, so is the laughter of the foole: this also is vanitie.
For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
7 Surely oppression maketh a wise man mad: and the rewarde destroyeth the heart.
For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
8 The ende of a thing is better then the beginning thereof, and the pacient in spirit is better then the proude in spirit.
Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
9 Be not thou of an hastie spirit to be angry: for anger resteth in the bosome of fooles.
Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
10 Say not thou, Why is it that the former dayes were better then these? for thou doest not enquire wisely of this thing.
Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
11 Wisedome is good with an inheritance, and excellent to them that see the sunne.
Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
12 For man shall rest in the shadowe of wisedome, and in the shadowe of siluer: but the excellencie of the knowledge of wisedome giueth life to the possessers thereof.
For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
13 Beholde the worke of God: for who can make straight that which he hath made crooked?
Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
14 In the day of wealth be of good comfort, and in the day of affliction consider: God also hath made this contrary to that, to the intent that man shoulde finde nothing after him.
På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
15 I haue seene all things in the dayes of my vanitie: there is a iust man that perisheth in his iustice, and there is a wicked man that continueth long in his malice.
Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
16 Be not thou iust ouermuch, neither make thy selfe ouerwise: wherefore shouldest thou be desolate?
Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
17 Be not thou wicked ouermuch, neither be thou foolish: wherefore shouldest thou perish not in thy time?
Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
18 It is good that thou lay hold on this: but yet withdrawe not thine hand from that: for he that feareth God, shall come forth of them all.
Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
19 Wisedome shall strengthen the wise man more then ten mightie princes that are in ye citie.
Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
20 Surely there is no man iust in the earth, that doeth good and sinneth not.
For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
21 Giue not thine heart also to all ye wordes that men speake, lest thou doe heare thy seruant cursing thee.
Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
22 For often times also thine heart knoweth that thou likewise hast cursed others.
For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
23 All this haue I prooued by wisedome: I thought I will be wise, but it went farre from me.
Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
24 It is farre off, what may it be? and it is a profound deepenesse, who can finde it?
Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
25 I haue compassed about, both I and mine heart to knowe and to enquire and to search wisedome, and reason, and to knowe the wickednesse of follie, and the foolishnesse of madnesse,
Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
26 And I finde more bitter then death the woman whose heart is as nettes and snares, and her handes, as bands: he that is good before God, shalbe deliuered from her, but the sinner shall be taken by her.
Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
27 Beholde, sayth the Preacher, this haue I found, seeking one by one to finde the count:
Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
28 And yet my soule seeketh, but I finde it not: I haue found one man of a thousand: but a woman among them all haue I not founde.
Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
29 Onely loe, this haue I founde, that God hath made man righteous: but they haue sought many inuentions.
Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.