Ecclesiastes 7
1 A good name is better then a good oyntment, and the day of death, then the day that one is borne.
Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.
Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Anger is better then laughter: for by a sad looke the heart is made better.
Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 The heart of the wise is in the house of mourning: but the heart of fooles is in the house of mirth.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 Better it is to heare ye rebuke of a wise man, then that a man should heare the song of fooles.
Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 For like ye noyse of the thornes vnder the pot, so is the laughter of the foole: this also is vanitie.
for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 Surely oppression maketh a wise man mad: and the rewarde destroyeth the heart.
For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 The ende of a thing is better then the beginning thereof, and the pacient in spirit is better then the proude in spirit.
Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 Be not thou of an hastie spirit to be angry: for anger resteth in the bosome of fooles.
Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 Say not thou, Why is it that the former dayes were better then these? for thou doest not enquire wisely of this thing.
Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 Wisedome is good with an inheritance, and excellent to them that see the sunne.
Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 For man shall rest in the shadowe of wisedome, and in the shadowe of siluer: but the excellencie of the knowledge of wisedome giueth life to the possessers thereof.
for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Beholde the worke of God: for who can make straight that which he hath made crooked?
Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 In the day of wealth be of good comfort, and in the day of affliction consider: God also hath made this contrary to that, to the intent that man shoulde finde nothing after him.
På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
15 I haue seene all things in the dayes of my vanitie: there is a iust man that perisheth in his iustice, and there is a wicked man that continueth long in his malice.
Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 Be not thou iust ouermuch, neither make thy selfe ouerwise: wherefore shouldest thou be desolate?
Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
17 Be not thou wicked ouermuch, neither be thou foolish: wherefore shouldest thou perish not in thy time?
Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
18 It is good that thou lay hold on this: but yet withdrawe not thine hand from that: for he that feareth God, shall come forth of them all.
Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 Wisedome shall strengthen the wise man more then ten mightie princes that are in ye citie.
Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 Surely there is no man iust in the earth, that doeth good and sinneth not.
for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 Giue not thine heart also to all ye wordes that men speake, lest thou doe heare thy seruant cursing thee.
Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 For often times also thine heart knoweth that thou likewise hast cursed others.
For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 All this haue I prooued by wisedome: I thought I will be wise, but it went farre from me.
Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 It is farre off, what may it be? and it is a profound deepenesse, who can finde it?
Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 I haue compassed about, both I and mine heart to knowe and to enquire and to search wisedome, and reason, and to knowe the wickednesse of follie, and the foolishnesse of madnesse,
Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 And I finde more bitter then death the woman whose heart is as nettes and snares, and her handes, as bands: he that is good before God, shalbe deliuered from her, but the sinner shall be taken by her.
Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 Beholde, sayth the Preacher, this haue I found, seeking one by one to finde the count:
Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 And yet my soule seeketh, but I finde it not: I haue found one man of a thousand: but a woman among them all haue I not founde.
Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 Onely loe, this haue I founde, that God hath made man righteous: but they haue sought many inuentions.
Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.
