Acts 8
1 And Saul consented to his death, and at that time, there was a great persecution against the Church which was at Hierusalem, and they were all scattered abroad thorowe the regions of Iudea and of Samaria, except the Apostles.
Og Saulus samtykte i at dei drap honom. Men den dagen tok det til ei stor forfylgjing mot kyrkjelyden i Jerusalem, og dei vart spreidde ut yver Judæalandet og Samarialandet, alle so nær som apostlarne.
2 Then certaine men fearing God, caried Steuen amongs them, to be buried, and made great lamentation for him.
Men nokre gudlege menner jorda Stefanus, og dei gret og jamra sårt etter honom.
3 But Saul made hauocke of the Church, and entred into euery house, and drewe out both men and women, and put them into prison.
Men Saulus herja kyrkjelyden og gjekk inn i hus etter hus og drog fram menner og kvinnor og yvergav deim til fangehus.
4 Therefore they that were scattered abroad, went to and from preaching the worde.
Men dei som var spreidde utyver, gjekk ikring og bar ut evangelie-ordet.
5 Then came Philip into the citie of Samaria, and preached Christ vnto them.
Filip kom då ned til ein by i Samaria og forkynte Kristus for deim.
6 And the people gaue heed vnto those things which Philippe spake, with one accorde, hearing and seeing the miracles which he did.
Og folket gav samlyndt gaum etter det som vart sagt av Filip, med di dei høyrde og såg dei teikni som han gjorde.
7 For vncleane spirits crying with a loud voyce, came out of many that were possessed of them: and many taken with palsies, and that halted, were healed.
For or mange som hadde ureine ånder, for dei ut ropande med høg røyst, og mange lame og vanføre vart lækte.
8 And there was great ioy in that citie.
Og det vart stor gleda i den byen.
9 And there was before in the citie a certaine man called Simon, which vsed witchcraft, and bewitched the people of Samaria, saying that he himselfe was some great man.
Men det var ein mann med namnet Simon, som fyrr hadde fare med trolldom i byen og fjetra folket i Samaria, med di han sagde seg vera noko stort.
10 To whome they gaue heede from the least to the greatest, saying, This man is that great power of God.
Og alle heldt seg til honom, både små og store, og sagde: «Han er Guds kraft som heiter stor.»
11 And they gaue heed vnto him, because that of long time he had bewitched them with sorceries.
Men dei heldt seg til honom, av di han i lang tid hadde fjetra deim med trollkunster.
12 But assoone as they beleeued Philip, which preached the thinges that concerned the kingdome of God, and the Name of Iesus Christ, they were baptized both men and women.
Men då dei no trudde Filip, som forkynte evangeliet um Guds rike og Jesu Kristi namn, so let dei seg døypa både menner og kvinnor.
13 Then Simon himselfe beleeued also and was baptized, and continued with Philippe, and wondred, when he sawe the signes and great miracles which were done.
Og Simon tok ved trui han og, og då han var døypt, heldt han seg til Filip, og då han såg dei teikn og store kraftige gjerningar som vart gjorde, vart han mest frå seg av undring.
14 Nowe when the Apostles, which were at Hierusalem, heard say, that Samaria had receiued the worde of God, they sent vnto them Peter and Iohn.
Då apostlarne i Jerusalem fekk høyra at Samaria hadde teke imot Guds ord, sende dei til deim Peter og Johannes;
15 Which whe they were come downe, prayed for them, that they might receiue the holy Ghost.
dei kom ned og bad for deim, at dei måtte få den Heilage Ande;
16 (For as yet, hee was fallen downe on none of them, but they were baptized onely in the Name of the Lord Iesus.)
for endå var han ikkje fallen på nokon av deim, men dei var berre døypte til Herren Jesu namn.
17 Then layd they their handes on them, and they receiued the holy Ghost.
Då lagde dei henderne på deim, og dei fekk den Heilage Ande.
18 And when Simon sawe, that through laying on of the Apostles hands the holy Ghost was giuen, he offred them money,
Men då Simon såg at den Heilage Ande vart gjeven ved handpåleggjing av apostlarne, kom han til deim med pengar og sagde:
19 Saying, Giue mee also this power, that on whomsoeuer I lay the handes, he may receiue the holy Ghost.
«Gjev meg og denne magt, at den som eg legg henderne på, må få den Heilage Ande!»
20 Then saide Peter vnto him, Thy money perish with thee, because thou thinkest that the gift of God may be obteined with money.
Men Peter sagde til honom: «Forbanna vere sylvet ditt saman med deg sjølv, for di du tenkte å kjøpa Guds gåva for pengar!
21 Thou hast neither part nor fellowship in this businesse: for thine heart is not right in the sight of God.
Du hev ikkje deil eller lut i dette ordet; for hjarta ditt er ikkje rett for Gud.
22 Repent therefore of this thy wickednes, and pray God, that if it be possible, the thought of thine heart may be forgiuen thee.
Vend difor um frå denne vondskapen din, og bed til Gud, um den tanken i hjarta ditt kunde verta deg forlaten!
23 For I see that thou art in the gall of bitternes, and in the bonde of iniquitie.
For eg ser at du ligg i illskaps gall og urettferds band.»
24 Then answered Simon, and said, Pray ye to the Lord for me, that none of these things which ye haue spoken, come vpon me.
Då svara Simon: «Bed de for meg til Herren, at ikkje noko må koma yver meg av det som de hev sagt!»
25 So they, when they had testified and preached the worde of the Lord, returned to Hierusalem, and preached the Gospel in many townes of the Samaritans.
Då dei so hadde vitna og tala Herrens ord, vende dei um att til Jerusalem, og dei forkynte evangeliet i mange samaritanbyar.
26 Then the Angel of the Lord spake vnto Philip, saying, Arise, and goe towarde the South vnto the way that goeth downe from Hierusalem vnto Gaza, which is waste.
Men ein Herrens engel tala til Filip og sagde: «Statt upp og gakk mot sud på den vegen som gjeng ned frå Jerusalem til Gaza!» Det er ein øydeveg.
27 And hee arose and went on: and beholde, a certaine Eunuche of Ethiopia, Candaces the Queene of the Ethiopians chiefe Gouernour, who had the rule of all her treasure, and came to Hierusalem to worship:
Og han stod upp og gjekk; og sjå, der var ein mann frå Ætiopia, ein hirdmann, ein megtig herre hjå dronning Kandake i Ætiopia, ein som var sett yver heile skatten hennar; han var komen til Jerusalem for å tilbeda,
28 And as he returned sitting in his charet, he read Esaias the Prophet.
og han var no på heimvegen og sat på vogni si og las profeten Jesaja.
29 Then the Spirit said vnto Philip, Goe neere and ioyne thy selfe to yonder charet.
Men Anden sagde til Filip: «Gakk burtåt og haldt deg ved denne vogni!»
30 And Philip ranne thither, and heard him reade the Prophet Esaias, and said, But vnderstandest thou what thou readest?
Men Filip sprang til og høyrde at han las profeten Jesaja, og han sagde: «Skynar du det du les?»
31 And he saide, Howe can I, except I had a guide? And he desired Philip, that he would come vp and sit with him.
Men han sagde: «Korleis skulde eg kunna det, utan at nokon rettleider meg?» Og han bad Filip stiga upp og setja seg hjå honom.
32 Nowe the place of the Scripture which he read, was this, Hee was lead as a sheepe to the slaughter: and like a lambe domme before his shearer, so opened he not his mouth.
Men det stykket av skrifti som han las, var dette: «Som ein sau vart han førd til slagting, og liksom eit lamb som er tagalt for den som klypper det, soleis let han ikkje upp sin munn.
33 In his humilitie his iudgement hath bene exalted: but who shall declare his generation? for his life is taken from the earth.
I hans fornedring vart domen yver honom burtteken, og kven kann fortelja um hans ætt? for hans liv vert teke burt frå jordi.»
34 Then the Eunuche answered Philippe, and saide, I pray thee of whome speaketh the Prophet this? of himselfe, or of some other man?
Men hirdmannen tok til ords og sagde til Filip: «Eg bed deg: kven segjer profeten dette um? um seg sjølv eller um nokon annan?»
35 Then Philip opened his mouth, and began at the same Scripture, and preached vnto him Iesus.
Men Filip let upp munnen og gjekk ut ifrå dette skriftordet og forkynte honom evangeliet um Jesus.
36 And as they went on their way, they came vnto a certaine water, and the Eunuche said, See, here is water: what doeth let me to be baptized?
Og som dei for frametter vegen, kom dei til ein stad der det var vatn. Og hirdmannen sagde: «Sjå her er vatn, kva hindrar meg frå å verta døypt?»
37 And Philippe said vnto him, If thou beleeuest with all thine heart, thou mayest. Then he answered, and saide, I beleeue that that Iesus Christ is that Sonne of God.
Og Filip sagde: «Trur du av heile ditt hjarta, so er det tillate.» Men han svara og sagde: «Eg trur at Jesus Kristus er Guds Son.»
38 Then he commanded the charet to stand stil: and they went downe both into the water, both Philip and the Eunuche, and he baptized him.
Og han let vogni stana; og dei steig båe tvo ned i vatnet, både Filip og hirdmannen, og han døypte honom.
39 And assoone as they were come vp out of the water, the Spirit of the Lord caught away Philip, that the Eunuche sawe him no more: so he went on his way reioycing.
Men då dei steig upp or vatnet, rykte Herrens Ande Filip burt, og hirdmannen såg honom ikkje meir; for han for glad sin veg.
40 But Philippe was found at Azotus, and he walked to and from preaching in all the cities, till he came to Cesarea.
Men Filip vart funnen i Asdod. Og han gjekk ikring og forkynte evangeliet i alle byarne, til han kom til Cæsaræa.
