Acts 2
1 And when the day of Pentecost was come, they were al with one accord in one place.
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
2 And suddenly there came a sounde from heauen, as of a russhing and mightie winde, and it filled all the house where they sate.
Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
3 And there appeared vnto them clouen tongues, like fire, and it sate vpon eche of them.
Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
4 And they were all filled with the holy Ghost, and began to speake with other tongues, as the Spirit gaue them vtterance.
Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
5 And there were dwelling at Hierusalem Iewes, men that feared God, of euery nation vnder heauen.
Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 Nowe when this was noised, the multitude came together and were astonied, because that euery man heard them speake his owne language.
Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
7 And they wondered al, and marueiled, saying among themselues, Beholde, are not all these which speake, of Galile?
og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
8 How then heare we euery man our owne language, wherein we were borne?
Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
9 Parthians, and Medes, and Elamites, and the inhabitants of Mesopotamia, and of Iudea, and of Cappadocia, of Pontus, and Asia,
vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 And of Phrygia, and Pamphylia, of Egypt, and of the partes of Libya, which is beside Cyrene, and strangers of Rome, and Iewes, and Proselytes,
Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
11 Creetes, and Arabians: wee hearde them speake in our owne tongues the wonderful works of God.
både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
12 They were all then amased, and douted, saying one to another, What may this be?
Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
13 And others mocked, and saide, They are full of newe wine.
Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
14 But Peter standing with ye Eleuen, lift vp his voice, and said vnto them, Ye men of Iudea, and ye all that inhabite Hierusalem, be this knowen vnto you, and hearken vnto my woordes.
Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
15 For these are not drunken, as yee suppose, since it is but the third houre of the day.
For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
16 But this is that, which was spoken by the Prophet Ioel,
men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17 And it shalbe in the last daies, saith God, I wil powre out of my Spirite vpon al flesh, and your sonnes, and your daughters shall prophecie, and your yong men shall see visions, and your old men shall dreame dreames.
Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
18 And on my seruauntes, and on mine handmaides I will powre out of my Spirite in those daies, and they shall prophecie.
ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
19 And I wil shew wonders in heauen aboue, and tokens in the earth beneath, blood, and fire, and the vapour of smoke.
Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
20 The Sunne shalbe turned into darkenesse, and the moone into blood, before that great and notable day of the Lord come.
solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21 And it shalbe, that whosoeuer shall call on the Name of the Lord, shalbe saued.
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
22 Yee men of Israel, heare these woordes, JESUS of Nazareth, a man approued of God among you with great workes, and wonders, and signes, which God did by him in the middes of you, as yee your selues also knowe:
Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
23 Him, I say, being deliuered by the determinate counsell, and foreknowledge of God, after you had taken, with wicked handes you haue crucified and slaine.
han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
24 Whome God hath raised vp, and loosed the sorrowes of death, because it was vnpossible that he should be holden of it.
men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
25 For Dauid sayeth concerning him, I beheld the Lord alwaies before me: for hee is at my right hand, that I should not be shaken.
For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
26 Therefore did mine heart reioyce, and my tongue was glad, and moreouer also my flesh shall rest in hope,
derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
27 Because thou wilt not leaue my soule in graue, neither wilt suffer thine Holy one to see corruption. (Hadēs g86)
for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
28 Thou hast shewed me the waies of life, and shalt make me full of ioy with thy countenance.
du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
29 Men and brethren, I may boldly speake vnto you of the Patriarke Dauid, that hee is both dead and buried, and his sepulchre remaineth with vs vnto this day.
Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
30 Therefore, seeing hee was a Prophet, and knewe that God had sworne with an othe to him, that of the fruite of his loynes hee woulde raise vp Christ concerning the flesh, to set him vpon his throne,
da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
31 Hee knowing this before, spake of the resurrection of Christ, that his soule shoulde not bee left in graue, neither his flesh shoulde see corruption. (Hadēs g86)
så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
32 This Iesus hath God raised vp, whereof we all are witnesses.
Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
33 Since then that he by the right hande of God hath bene exalted, and hath receiued of his Father the promise of the holy Ghost, hee hath shed foorth this which yee nowe see and heare.
Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
34 For Dauid is not ascended into heauen, but he sayth, The Lord sayd to my Lord, Sit at my right hande,
For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
35 Vntill I make thine enemies thy footestoole.
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 Therefore, let all the house of Israel know for a suretie, that God hath made him both Lord, and Christ, this Iesus, I say, whome yee haue crucified.
Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
37 Now when they heard it, they were pricked in their heartes, and said vnto Peter and the other Apostles, Men and brethren, what shall we doe?
Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
38 Then Peter said vnto them, Amend your liues, and bee baptized euery one of you in the Name of Iesus Christ for the remission of sinnes: and ye shall receiue the gift of the holy Ghost.
Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
39 For the promise is made vnto you, and to your children, and to all that are a farre off, euen as many as the Lord our God shall call.
For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
40 And with many other words he besought and exhorted them, saying, Saue your selues from this froward generation.
Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
41 Then they that gladly receiued his word, were baptized: and the same day there were added to the Church about three thousand soules.
De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
42 And they continued in the Apostles doctrine, and fellowship, and breaking of bread, and prayers.
Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
43 And feare came vpon euery soule: and many wonders and signes were done by ye Apostles.
Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
44 And all that beleeued, were in one place, and had all things common.
Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
45 And they sold their possessions and goods, and parted them to all me, as euery one had need.
og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
46 And they continued dayly with one accord in the Temple, and breaking bread at home, did eate their meate together with gladnesse and singlenesse of heart,
og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
47 Praysing God, and had fauour with all the people: and the Lord added to the Church from day to day, such as should be saued.
idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
