Acts 16
1 Then came he to Derbe and to Lystra: and beholde, a certaine disciple was there named Timotheus, a womans sonne, which was a Iewesse and beleeued, but his father was a Grecian,
Og han kom til Derbe og Lystra. Og sjå, der var det ein læresvein med namnet Timoteus, son åt ei truande jødisk kvinna og ein græsk far.
2 Of whom the brethren which were at Lystra and Iconium, reported well.
Han hadde godt lov av brørne i Lystra og Ikonium.
3 Therefore Paul would that he should go forth with him, and tooke and circumcised him, because of ye Iewes, which were in those quarters: for they knewe all, that his father was a Grecian.
Honom vilde Paulus hava i fylgje med seg på ferdi, og han tok og umskar honom for dei jødar skuld som var på dei staderne, for dei visste alle at far hans var grækar.
4 And as they went through the cities, they deliuered them the decrees to keepe, ordeined of the Apostles and Elders, which were at Hierusalem.
Som dei då drog gjenom byarne, pålagde dei deim å halda dei bodi som var vedtekne av apostlarne og dei eldste i Jerusalem.
5 And so were the Churches stablished in the faith, and encreased in number daily.
So vart då kyrkjelydarne styrkte i trui og voks i tal med kvar dag.
6 Nowe when they had gone throughout Phrygia, and the region of Galatia, they were forbidden of the holy Ghost to preache the worde in Asia.
So for dei gjenom Frygia og det galatiske land, for den Heilage Ande hindra deim frå å tala ordet i Asia,
7 Then came they to Mysia, and sought to go into Bithynia: but the Spirit suffered them not.
og då dei kom burtimot Mysia, freista dei å fara til Bitynia; og Jesu Ande gav deim ikkje lov.
8 Therefore they passed through Mysia, and came downe to Troas,
So for dei utanum Mysia og drog ned til Troas.
9 Where a vision appeared to Paul in the night. There stoode a man of Macedonia, and prayed him, saying, Come into Macedonia, and helpe vs.
Og um natti viste det seg ei syn for Paulus; det stod ein mann frå Makedonia og bad honom og sagde: «Kom yver til Makedonia og hjelp oss!»
10 And after he had seene the vision, immediatly we prepared to goe into Macedonia, being assured that the Lord had called vs to preache the Gospel vnto them.
Då han hadde set syni, søkte me straks å koma yver til Makedonia, sidan me kunde skyna at Herren hadde kalla oss til å forkynna evangeliet for deim.
11 Then went we forth from Troas, and with a straight course came to Samothracia, and the next day to Neapolis,
Me lagde so ut frå Troas og siglde beint yver til Samotrake og dagen etter til Neapolis,
12 And from thence to Philippi, which is the chiefe citie in ye partes of Macedonia, and whose inhabitants came from Rome to dwell there, and we were in that citie abiding certaine dayes.
og derifrå til Filippi, som er den fyrste byen i den luten av Makedonia og ein romersk koloni. I den byen drygde me nokre dagar.
13 And on the Sabbath day, we went out of the citie, besides a Riuer, where they were wont to pray: and we sate downe, and spake vnto the women, which were come together.
På kviledagen gjekk me utanfor porten til ei elv, der dei hadde for vis å samlast til bøn, og me sette oss der og tala til dei kvinnor som der var komne saman.
14 And a certaine woman named Lydia, a seller of purple, of the citie of the Thyatirians, which worshipped God, heard vs: whose heart the Lord opened, that she attended vnto the things, which Paul spake.
Og ei kvinna med namnet Lydia, som dreiv purpurhandel, frå byen Tyatira, ei som dyrka Gud etter jødetrui, ho høyrde på, og Herren let upp hjarta hennar, so ho gav gaum etter det som Paulus tala.
15 And when she was baptized, and her houshold, she besought vs, saying, If ye haue iudged me to be faithfull to ye Lord, come into mine house, and abide there: and she constrained vs.
Då ho og hennar hus var døypte, bad ho oss og sagde: «So sant de held meg for å vera ei som trur på Herren, so kom inn i mitt hus og ver der!» Og ho nøydde oss.
16 And it came to passe that as we went to prayer, a certaine maide hauing a spirit of diuination, mette vs, which gate her masters much vantage with diuining.
Men det hende seg, ein gong då me drog ut til bønestaden, at det møtte oss ei trælkvinna som hadde ei spådomsånd og var herrarne sine til stor vinning med å spå.
17 She followed Paul and vs, and cryed, saying, These men are the seruants of the most high God, which shewe vnto you the way of saluation.
Ho fylgde etter Paulus og oss og ropa og sagde: «Desse menneski er den høgste Guds tenarar, som forkynner dykk frelsevegen!»
18 And this did she many dayes: but Paul being grieued, turned about, and said to the spirit, I commaund thee in the Name of Iesus Christ, that thou come out of her. And he came out the same houre.
Dette gjorde ho mange dagar. Men Paulus vart harm og vende seg og sagde til åndi: «Eg byd deg i Jesu Kristi namn å fara ut or henne!» Og ho for ut or henne i same stundi.
19 Nowe when her masters sawe that the hope of their gaine was gone, they caught Paul and Silas, and drewe them into the market place vnto the Magistrates,
Men då herrarne hennar såg at deira von um vinning var spillt, tok dei fat på Paulus og Silas og drog deim med på torget til rettartinget,
20 And brought them to the gouernours, saying, These men which are Iewes, trouble our citie,
og dei førde deim fram for styresmennerne og sagde: «Desse mennerne rører reint upp byen vår; dei er jødar
21 And preache ordinances, which are not lawfull for vs to receiue, neither to obserue, seeing we are Romanes.
og forkynner seder som me ikkje hev lov til å taka imot eller liva etter, me som er romarar.»
22 The people also rose vp together against them, and the gouernours rent their clothes, and commanded them to be beaten with roddes.
Folket reiste seg og imot deim, og styresmennerne reiv klædi av deim, og let deim hudflengjast,
23 And when they had beaten them sore, they cast them into prison, commaunding the Iayler to keepe them surely.
Og då dei hadde slege deim mange slag, kasta dei deim i fengsel og pålagde fangevaktaren å taka vel vare på deim.
24 Who hauing receiued such commandement, cast them into the inner prison, and made their feete fast in the stockes.
Då han hadde fengje det pålegget, kasta han deim i det inste fangeromet og sette føterne deira fast i stokken.
25 Nowe at midnight Paul and Silas prayed, and sung Psalmes vnto God: and the prisoners heard them.
Men umkring midnatt heldt Paulus og Silas bøn og song lovsongar til Gud, og fangarne lydde på deim.
26 And suddenly there was a great earthquake, so that the foundation of the prison was shaken: and by and by all the doores opened, and euery mans bands were loosed.
Då kom det brått ein stor jordskjelv, so at grunnvollen i fengslet skalv, og straks sprang alle dører upp, og lekkjorne losna av deim alle.
27 Then the keeper of the prison waked out of his sleepe, and when he sawe the prison doores open, he drewe out his sword and would haue killed himselfe, supposing the prisoners had bin fled.
Fangevaktaren for upp or svevnen, og då han såg dørerne i fengslet opna, drog han sverdet og vilde drepa seg, for han trudde at fangarne hadde rømt.
28 But Paul cryed with a loude voyce, saying, Doe thy selfe no harme: for we are all here.
Men Paulus ropa med høg røyst: «Gjer deg ikkje noko vondt! me er her alle saman.»
29 Then he called for a light, and leaped in, and came trembling, and fell downe before Paul and Silas,
Han bad då um ljos og sprang inn, og han fall skjelvande ned for Paulus og Silas.
30 And brought them out, and said, Syrs, what must I doe to be saued?
Og han førde deim ut og sagde: «Herrar, kva skal eg gjera for å verta frelst?»
31 And they saide, Beleeue in the Lord Iesus Christ, and thou shalt be saued, and thine houshold.
Dei svara: «Tru på Herren Jesus, so skal du verta frelst, du og ditt hus.»
32 And they preached vnto him the worde of the Lord, and to all that were in the house.
Og dei tala Herrens ord til honom og til alle i hans hus.
33 Afterwarde he tooke them the same houre of the night, and washed their stripes, and was baptized with all that belonged vnto him, straigthway.
So tok han deim til seg i same timen um natti og vaska deim etter slagi, og han vart straks døypt, han sjølv og alle hans.
34 And when he had brought them into his house, he set meate before them, and reioyced that he with all his houshold beleeued in God.
Og han førde deim upp i huset sitt, sette fram brød åt deim, og gledde seg for di han med heile sitt hus var komen til trui på Gud.
35 And when it was day, the gouernours sent the sergeants, saying, Let those men goe.
Då det so vart dag, sende styresmennerne sveinarne og sagde: «Lat mennerne lause!»
36 Then the keeper of the prison tolde these woordes vnto Paul, saying, The gouerness haue sent to loose you: nowe therefore get you hence, and goe in peace.
Fangevaktaren fortalde Paulus desse ordi: «Styresmennerne hev sendt bod at de skal sleppa lause; so gakk no ut og far i fred!»
37 Then sayde Paul vnto them, After that they haue beaten vs openly vncodemned, which are Romanes, they haue cast vs into prison, and nowe would they put vs out priuily? nay verely: but let them come and bring vs out.
Men Paulus sagde til deim: «Dei hev hudflengt oss openberrleg utan lov og dom, me som er romerske borgarar; og so hev dei kasta oss i fengsel, og no vil dei jaga oss burt i løyndom. Men nei; lat deim koma sjølve og føra oss ut!»
38 And the sergeants tolde these woordes vnto the gouernours, who feared whe they heard that they were Romanes.
Sveinarne fortalde styresmennerne desse ordi. Og dei vart rædde, då dei høyrde at dei var romarar;
39 Then came they and praied them, and brought them out, and desired them to depart out of the citie.
dei kom og tala vel med deim og førde deim ut og bad deim fara frå byen.
40 And they went out of the prison, and entred into the house of Lydia: and when they had seene the brethren, they comforted them, and departed.
So gjekk dei ut or fengslet og gjekk inn til Lydia; og då dei hadde set brørne og gjeve deim påminningar, drog dei burt.
