< Acts 10 >

1 Futhermore there was a certaine man in Cesarea called Cornelius, a captaine of the band called the Italian band,
I Cæsarea bodde en romersk offiser som het Kornelius, og han var kaptein for Den italiske bataljonen.
2 A deuoute man, and one that feared God with all his housholde, which gaue much almes to the people, and prayed God continually.
Han, og alle i huset hans, tilba Israels Gud og var nøye med å være lydige mot ham. Kornelius ga store gaver til de fattige blant jødene og ba regelmessig til Gud.
3 He sawe in a vision euidently (about the ninth houre of the day) an Angel of God comming in to him, and saying vnto him, Cornelius.
En ettermiddag da han ba, klokka var omkring tre, fikk han i et syn se en Guds engel komme mot ham og si:”Kornelius”.
4 But when hee looked on him, hee was afrayd, and sayd, What is it, Lord? and he sayd vnto him, Thy prayers and thine almes are come vp into remembrance before God.
Skrekkslagen stirret Kornelius på engelen og spurte:”Hva vil du, herre?” Engelen svarte:”Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige.
5 Nowe therefore send men to Ioppa, and call for Simon, whose surname is Peter.
Send nå av sted noen menn til Joppe og hent den mannen som heter Simon Peter.
6 Hee lodgeth with one Simon a Tanner, whose house is by the sea side: he shall tell thee what thou oughtest to doe.
Han bor i et hus nede ved havet hos en mann som arbeider med å garve skinn og heter Simon.”
7 And when the Angel which spake vnto Cornelius, was departed, he called two of his seruants, and a souldier that feared God, one of them that waited on him,
Så snart engelen hadde forsvunnet, kalte Kornelius på to av tjenerne sine og en soldat, som også trodde på Gud.
8 And tolde them all things, and sent them to Ioppa.
Han fortalte alt som hadde skjedd og sendte dem av sted til Joppe.
9 On the morow as they went on their iourney, and drew neere vnto the citie, Peter went vp vpon the house to pray, about the sixt houre.
Neste dag ved middagstiden nærmet mennene seg Joppe. Samtidig gikk Peter opp på takterrassen øverst på huset for å be.
10 Then waxed hee an hungred, and would haue eaten: but while they made some thing ready, he fell into a trance.
Etter en stund ble han sulten og ba om å få noe å spise, men mens maten ble gjort i stand, fikk han se et syn.
11 And hee sawe heauen opened, and a certaine vessell come downe vnto him, as it had bene a great sheete, knit at the foure corners, and was let downe to the earth.
Han så himmelen åpen, og noe som lignet en stor duk ble senket ned på jorden. Duken var festet i sine fire hjørner.
12 Wherein were all maner of foure footed beastes of the earth, and wilde beastes and creeping things, and foules of the heauen.
Den inneholdt alle slags dyr, både av den typen som flyr og slike som lever på land.
13 And there came a voyce to him, Arise, Peter: kill, and eate.
En stemme sa til ham:”Reis deg opp, slakt og spis!”
14 But Peter sayd, Not so, Lord: for I haue neuer eaten any thing that is polluted, or vncleane.
”Nei, aldri, Herre”, svarte Peter.”Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.”
15 And the voyce spake vnto him againe the second time, The things that God hath purified, pollute thou not.
Igjen hørte han stemmen som sa:”Dersom Gud har gjort noe tillatt, må ikke du behandle det som forbudt.”
16 This was so done thrise: and the vessell was drawen vp againe into heauen.
Det samme synet ble gjentatt tre ganger, og så ble duken trukket opp til himmelen.
17 Nowe while Peter douted in himselfe what this vision which he had seene, meant, beholde, the men which were sent from Cornelius, had inquired for Simons house, and stoode at the gate,
Peter var svært forvirret. Hva kunne synet bety? I samme øyeblikk kom mennene som Kornelius hadde sendt av sted. De hadde spurt seg fram til huset og sto nå utenfor porten.
18 And called, and asked, whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
De ropte:”Er det her Simon Peter bor?”
19 And while Peter thought on the vision, the Spirit sayde vnto him, Beholde, three men seeke thee.
Peter var fortsatt opptatt med å gruble over synet da Guds Ånd sa til ham:”Tre menn har kommet hit for å treffe deg.
20 Arise therefore, and get thee downe, and goe with them, and doute nothing: For I haue sent them.
Gå ned og ta imot dem som er kommet og bli med dem. Vær ikke urolig, for det er jeg som har sendt dem.”
21 Then Peter went downe to the men, which were sent vnto him from Cornelius, and sayd, Beholde, I am he whome ye seeke: what is the cause wherefore ye are come?
Da gikk Peter ned og møtte mennene og sa:”Det er jeg som er Simon Peter. Er det noe spesielt dere vil meg?”
22 And they sayd, Cornelius the captaine, a iust man, and one that feareth God, and of good report among all the nation of the Iewes, was warned from heauen by an holy Angel, to send for thee into his house, and to heare thy wordes.
Da fortalte de:”Vi er sendt hit av den romerske offiseren Kornelius. Han tilber Israels Gud og tar på alvor å være lydig mot ham. Han er avholdt av alle jødene. Nå har en engel fra Gud sagt til ham at han skulle sende bud etter deg, slik at han kan få greie på det du har å si.”
23 Then called he them in, and lodged them, and the next day, Peter went foorth with them, and certaine brethren from Ioppa accompanied him.
Peter bød dem da inn og lot dem bli der natten over. Neste dag tok han med seg noen troende fra Joppe og fulgte med mennene.
24 And the day after, they entred into Cesarea. Nowe Cornelius waited for them, and had called together his kinsemen, and special friends.
Dagen etterpå kom de fram til Cæsarea, der Kornelius ventet på ham. Han hadde samlet alle slektningene sine og nærmeste venner for at de skulle få treffe Peter.
25 And it came to passe as Peter came in, that Cornelius met him, and fell downe at his feete, and worshipped him.
Da Peter steg inn i huset, falt Kornelius på kne for ham og tilba ham.
26 But Peter tooke him vp, saying, Stand vp: for euen I my selfe am a man.
Peter dro ham opp og sa:”Reis deg opp! Jeg er et vanlig menneske akkurat som du!”
27 And as he talked with him, he came in, and found many that were come together.
Så snakket de med hverandre og gikk sammen inn i det rommet der de andre var samlet.
28 And he sayd vnto them, Ye know that it is an vnlawfull thing for a man that is a Iewe, to company, or come vnto one of another nation: but God hath shewed me, that I should not call any man polluted, or vncleane.
Peter sa til alle:”Som dere vet, er det forbudt for meg som jøde å ha omgang med noen fra et annet folk og besøke hjemmet deres på denne måten. Men Gud har vist meg at jeg aldri skal nedvurdere et annet menneske og anse det som uverdig i Guds øyne.
29 Therefore came I vnto you without saying nay, when I was sent for. I aske therefore, for what intent haue ye sent for me?
Derfor fulgte jeg med uten til å protestere da dere sendte bud etter meg. Si meg nå hva det er dere vil.”
30 Then Cornelius sayd, Foure dayes agoe, about this houre, I fasted, and at the ninth houre I prayed in mine house, and beholde, a man stood before me in bright clothing,
Kornelius svarte:”For tre dager siden, da jeg som vanlig ba her hjemme ved tretiden på ettermiddagen, sto plutselig en mann kledd i skinnende klær foran meg.
31 And sayd, Cornelius, thy prayer is heard, and thine almes are had in remembrance in the sight of God.
Han sa til meg:’Kornelius, Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige.
32 Send therefore to Ioppa, and call for Simon, whose surname is Peter (he is lodged in the house of Simon a Tanner by the sea side) who when he commeth, shall speake vnto thee.
Send nå noen menn av sted til Joppe og hent hit en mann som heter Simon Peter. Han bor i et hus nede ved havet, hos en mann som heter Simon og som arbeider med å garve skinn.’
33 Then sent I for thee immediately, and thou hast well done to come. Nowe therefore are we all here present before God, to heare all things that are commanded thee of God.
Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og jeg er svært takknemlig for at du ville komme. Nå er vi alle samlet her for Herren Gud og venter med iver på å høre hva han har gitt deg i oppdrag å si!”
34 Then Peter opened his mouth, and sayd, Of a trueth I perceiue, that God is no accepter of persons.
Da svarte Peter:”Jeg ser nå helt klart at Gud behandler alle folk likt.
35 But in euery nation he that feareth him, and worketh righteousnesse, is accepted with him.
Han er villig til å ta imot hvert menneske som tilber ham og som lever i tråd med hans vilje. Det er det samme hvilket folk den enkelte tilhører.
36 Ye know the worde which God hath sent to the children of Israel, preaching peace by Iesus Christ, which is Lord of all:
Dere har sikkert hørt om de glade nyhetene som har blitt meddelt Israels folk, at de kan få fred med Gud ved Jesus Kristus som er Herre for alle.
37 Euen the worde which came through all Iudea, beginning in Galile, after the baptisme which Iohn preached.
Dere kjenner til det som skjedde etter at døperen Johannes sto fram og begynte å tale til folket, hvordan det hele startet oppe i Galilea og så spredde seg over hele Judea.
38 To wit, howe God anointed Iesus of Nazareth with the holy Ghost, and with power: who went about doing good, and healing all that were oppressed of the deuill: for God was with him.
Dere kjenner til at Gud fylte Jesus fra Nasaret med sin Hellige Ånd og ga ham kraft til den oppgaven han fikk, og at Jesus gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var fanget i djevelens makt. Alt var mulig for Jesus etter som Gud var med ham.
39 And we are witnesses of all things which he did both in the land of the Iewes, and in Hierusalem, whom they slewe, hanging him on a tree.
Vi som ble valgt ut til å bli Jesus sine nære disipler, har selv sett alt det han gjorde, både rundt i landet og i Jerusalem. Vi kan vitne om at dette virkelig har skjedd. Denne mannen hengte de på et kors og henrettet ham.
40 Him God raysed vp the third day, and caused that he was shewed openly:
På den tredje dagen vakte Gud ham opp fra de døde. Gud lot ham vise seg etter oppstandelsen.
41 Not to all the people, but vnto the witnesses chosen before of God, euen to vs which did eate and drinke with him, after he arose from the dead.
Ikke for hele folket, men bare for oss som Gud på forhånd hadde valgt ut til å spre budskapet om Jesus. Det var sammen med oss Jesus spiste og drakk etter at han hadde stått opp fra de døde.
42 And he commanded vs to preach vnto the people, and to testifie, that it is he that is ordained of God a iudge of quicke and dead.
Han sendte oss av sted for å fortelle folk alle steder at han er den som har fått oppdraget fra Gud til å være dommer over alle, både levende og døde.
43 To him also giue all the Prophets witnesse, that through his Name all that beleeue in him, shall receiue remission of sinnes.
Alle profetene som har båret fram Guds budskap om ham, har fortalt at hver og en som tror på ham skal få syndene sine tilgitt gjennom det han har gjort for oss.”
44 While Peter yet spake these wordes, the holy Ghost fell on al them which heard the word.
Mens Peter enda talte, kom plutselig Guds Hellige Ånd og fylte alle som lyttet til budskapet hans.
45 So they of the circumcision which beleeued, were astonied, as many as came with Peter, because that on the Gentiles also was powred out the gift of the holy Ghost.
De troende jødene som hadde kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Guds Hellige Ånd hadde kommet over alle disse menneskene. De hadde trodd at Guds Ånd bare var en gave til jødene.
46 For they heard them speake with tongues, and magnifie God. Then answered Peter,
Men nå rådde det ikke lenger noen tvil om saken, for de hørte alle tale fremmede språk og hylle Gud.
47 Can any man forbid water, that these should not be baptized, which haue receiued the holy Ghost, as well as we?
Da spurte Peter:”Er det noen her som synes det er galt at vi døper, nå når de har fått Guds Hellige Ånd på samme måte som vi?”
48 So he commanded them to be baptized in the Name of the Lord. Then prayed they him to tary certaine dayes.
Så lot han medarbeiderne sine døpe alle, etter som de hadde fått fellesskap med Jesus Kristus. Kornelius ba at Peter måtte stanse hos dem noen dager.

< Acts 10 >