2 Corinthians 5
1 For we knowe that if our earthly house of this tabernacle be destroyed, we haue a building giuen of God, that is, an house not made with handes, but eternall in the heauens. (aiōnios g166)
For me veit, at um vår likams jordiske hus vert nedrive, so hev me ein bygnad av Gud, eit hus som ikkje er gjort med hender, ævelegt i himmelen. (aiōnios g166)
2 For therefore we sighe, desiring to be clothed with our house, which is from heauen.
For ogso medan me er i dette huset, sukkar me, av di me stundar etter å verta yverklædde med vårt hus frå himmelen,
3 Because that if we be clothed, we shall not be found naked.
so sant me skal verta funne påklædde, ikkje nakne.
4 For in deede we that are in this tabernacle, sigh and are burdened, because we would not be vnclothed, but would be clothed vpon, that mortalitie might be swalowed vp of life.
For me som er i denne hytta, sukkar under byrdi, av di me ikkje vil verta avklædde, men yverklædde, so det døyelege kann verta gløypt av livet.
5 And he that hath created vs for this thing, is God, who also hath giuen vnto vs the earnest of the Spirit.
Men den som laga oss just til dette, er Gud, som og gav oss Anden til pant.
6 Therefore we are alway bolde, though we knowe that whiles we are at home in the bodie, we are absent from the Lord.
Difor er me alltid frimodige, og veit, at so lenge me er heime i likamen, er me burte frå Herren;
7 (For we walke by faith, and not by sight.)
for me ferdast i tru, men ikkje i syn.
8 Neuerthelesse, we are bolde, and loue rather to remoue out of the body, and to dwell with the Lord.
Me er då frimodige og hyggjer oss meir til å koma burt frå likamen og koma heim til Herren.
9 Wherefore also we couet, that both dwelling at home, and remouing from home, we may be acceptable to him.
Difor, anten me er heime eller burte, set me vår æra i å vera honom til hugnad.
10 For we must all appeare before the iudgement seate of Christ, that euery man may receiue the things which are done in his body, according to that he hath done, whether it be good or euill.
For me skal alle verta openberra for Kristi domstol, so kvar kann få att det som er verka ved likamen, etter det han hev gjort, anten godt eller vondt.
11 Knowing therefore that terrour of the Lord, we persuade men, and we are made manifest vnto God, and I trust also that we are made manifest in your consciences.
Då me soleis kjenner otten for Herren, prøver me å vinna menneskje, men for Gud er me openberre; eg vonar og å vera openberr for dykkar samvit.
12 For we prayse not our selues againe vnto you, but giue you an occasion to reioyce of vs, that ye may haue to answere against them, which reioyce in the face, and not in the heart.
Ikkje rosar me oss sjølve atter for dykk, men me gjev dykk høve til å rosa dykk av oss, so de kann hava noko å setja imot deim som rosar seg av det dei er i det ytre og ikkje i hjarta.
13 For whether we be out of our wit, we are it to God: or whether we be in our right minde, we are it vnto you.
For um me er frå vitet, so er det for Gud, og um me er med sans og samling, so er det for dykk.
14 For that loue of Christ constraineth vs,
For Kristi kjærleik tvingar oss,
15 Because we thus iudge, that if one be dead for all, then were all dead, and he died for all, that they which liue, shoulde not henceforth liue vnto themselues, but vnto him which died for them, and rose againe.
då me hev gjort upp med oss sjølve at ein døydde for alle, difor hev dei alle døytt. Og han døydde for alle, so dei som liver, ikkje lenger skal liva for seg sjølve, men for honom som døydde og stod upp att for deim.
16 Wherefore, henceforth know we no man after the flesh, yea though wee had knowen Christ after the flesh, yet nowe henceforth know we him no more.
Difor kjenner me heretter ikkje nokon etter kjøtet; um me og hev kjent Kristus etter kjøtet, so kjenner me honom no ikkje lenger soleis.
17 Therefore if any man be in Christ, let him be a newe creature. Olde things are passed away: beholde, all things are become newe.
Difor, um nokon er i Kristus, so er han ein ny skapning; det gamle hev forgjengest, sjå, alt hev vorte nytt!
18 And all things are of God, which hath reconciled vs vnto himselfe by Iesus Christ, and hath giuen vnto vs the ministerie of reconciliation.
Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg sjølv ved Kristus og gav oss forlikstenesta.
19 For God was in Christ, and reconciled the world to himselfe, not imputing their sinnes vnto them, and hath committed to vs the word of reconciliation.
For i Kristus forlikte Gud verdi med seg sjølv, so han ikkje tilreknar deim misgjerningarne deira, og hev lagt forliksordet ned i oss.
20 Now then are we ambassadours for Christ: as though God did beseeche you through vs, we pray you in Christes steade, that ye be reconciled to God.
So er me då sendebod i staden for Kristus, liksom Gud sjølv gav fyreteljing gjenom oss. Me bed i staden for Kristus: Lat dykk forlika med Gud!
21 For he hath made him to be sinne for vs, which knewe no sinne, that we should be made the righteousnesse of God in him.
Den som ikkje visste av synd, hev han gjort til synd for oss, so me skal verta rettferdige for Gud i honom.
