Psalms 95

1 Come, let's sing for joy to the Lord! Let's shout in triumph to the rock of our salvation!

Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

2 Let's go before him with thanksgiving! Let's sing loudly to him in celebration!

Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

3 For the Lord is a great God, a great king above all gods.

For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

4 He rules over the depths of the earth and the heights of the mountains.

han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

5 The sea is his, because he made it; the dry land, because he formed it.

Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

6 Come, let's enter in and worship, let's kneel before the Lord our Creator.

Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

7 For he is our God, and we are the people he looks after like a shepherd, the flock he cares for. If you hear his voice calling you today,

For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

8 don't have a hard-hearted attitude, “as you did at Meribah, as you did that day at Massah in the desert,

Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

9 when your forefathers provoked me, testing my patience, even though they had seen everything I'd done.

der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

10 For forty years I was disgusted with that generation, and I said, ‘They are people who are unfaithful to me in their minds, and they refuse to accept my ways.’

I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

11 So in my frustration I vowed, ‘They will certainly not enter my rest.’”

So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»