< Psalms 94 >
1 The Lord is a God of vengeance! God of vengeance, shine out!
Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
2 Stand up, judge of the earth, and pay back those who are proud what they deserve.
Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
3 How long, Lord? How long will the wicked celebrate in triumph?
Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
4 How long will you let them pour out their arrogant words? How long will these evil people go on boasting?
Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
5 Lord, they crush your people; they oppress those you call your own.
Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
6 They kill widows and foreigners; they murder orphans.
Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
7 They say, “The Lord can't see what we're doing. Israel's God doesn't pay any attention to us.”
Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
8 Take another look, you stupid people! Fools—when will you ever get the point?
Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
9 Do you think the creator of the ear can't hear? Do you think the maker of the eye can't see?
Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
10 Do you think that the one who punishes nations won't punish you too? Do you think that the one who teaches human beings knowledge doesn't know anything?
Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
11 The Lord knows the thoughts of human beings—he knows they are pointless.
Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
12 Those you discipline are happy, Lord; those you teach from your Law.
Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
13 You give them peace in days of trouble, until a pit is dug to trap the wicked.
til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
14 For the Lord will not give up on his people; he will not abandon his own.
For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
15 Justice will once again be based on what is right; those who are sincere will support it.
For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
16 Who came to my defense against the wicked; who stood up for me against those who do evil?
Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
17 If the Lord hadn't helped me, I would have soon gone down into the silence of the grave.
Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
18 I shouted out, “My foot's slipping!” and your trustworthy love, Lord, kept me from falling.
Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
19 When my mind was full of worries, you comforted me and encouraged me.
Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
20 Can unjust judges really be on your side, Lord, when their corrupt use of the law causes misery?
Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
21 They work together to destroy good people; they condemn those who are innocent to death.
Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
22 But the Lord protects me like a fortress; my God is the rock that keeps me safe.
Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
23 He will turn the wickedness of evil people back upon them; he will destroy them because of their sins; the Lord our God will destroy them.
Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.