< Psalms 88 >
1 A song. A psalm of the descendants of Korah. For the music director. To the tune “Mahalath Leannoth.” A maskil by Heman the Ezrahite Lord, God of my salvation, I cry out to you day and night.
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Please listen to my prayer; hear my words as I plead with you.
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
3 My life is full of troubles, and my death is approaching. (Sheol )
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol )
4 I'm counted among the dying; a man with no strength.
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 I am abandoned among the dead, lying like a corpse in the grave, forgotten and beyond your care.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 You have placed me in a deep pit, in the depths of darkness.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Your hostility crushes me; you are drowning me under your crashing waves. (Selah)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 You have made my friends avoid me by making me look repulsive to them. I'm trapped, I can't go out.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 I've cried my eyes out begging you every day for your help, Lord, holding out my hands to you.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Do you do miracles among the dead? Do the dead stand up to praise you? (Selah)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Your faithful love—is it mentioned in the grave? Your trustworthiness—is it discussed in the place of destruction?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Are the wonderful things you do known in the darkness? Is your goodness known in the land of forgetfulness?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 But I cry out to you for help; every morning I pray to you.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 Lord, why do you reject me? Why do you turn away from me?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 I have been sick since I was young, often at death's door. I have had to bear the terrible things you've done to me. I'm in despair!
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Your anger has overcome me; the terrible things you do have destroyed me.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They surround me all the time like floodwaters, swallowing me up.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 You have made my family and friends avoid me. Darkness is my only friend.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.