Psalms 77
1 For Jeduthun, the music director. A psalm of Asaph. I cry out to God for help—I even shout. If only he would listen to me!
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.
2 When I was in trouble I prayed to the Lord. All night long I stretched out my hands to him in prayer but nothing brought me any comfort.
Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.
3 I thought about God, groaning loudly; I meditated on him, but I was discouraged. (Selah)
Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)
4 You stop me going to sleep; I'm so upset I can't even talk.
Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.
5 I think of the old days, years ago.
Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.
6 I remember the songs I sung in the night. I meditate and ask myself:
Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.
7 Has the Lord given up on me forever? Won't he ever be pleased with me again?
Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?
8 Has his trustworthy love disappeared forever? Have his promises permanently ended?
Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?
9 Has God forgotten to be kind? Has he angrily slammed the door shut on his compassion? (Selah)
Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)
10 Then I said, “This is what hurts me the most: the Most High doesn't treat me the way he used to.”
Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.
11 I remember what you have done, Lord; I remember all the wonderful things you did long ago.
Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.
12 I will think about all you have accomplished; I will think deeply about how you have acted.
Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.
13 God, your ways are holy; is any god as great as you?
Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?
14 You are the God who does wonderful things! You have revealed your power to the nations.
Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.
15 Through your strength you saved your people, the descendants of Jacob and Joseph. (Selah)
Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)
16 When the waters saw you, God, when they looked they trembled! Yes, they shook down to the very depths!
Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.
17 The clouds poured rain down; the skies crashed with thunder; your lightning flew like arrows.
Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.
18 Your thunder rumbled from the whirlwind; lightning flashes lit up the world; the earth quaked and shook.
Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.
19 Your way led through the sea; your path passed through the deep sea; yet your footprints were invisible.
I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.
20 You led your people like a flock, shepherded by Moses and Aaron.
Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.
