Psalms 69
1 For the music director. To the tune “Lilies.” A psalm of David. God, please save me, because the water is up to my neck!
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 I'm sinking deeper into the mud—there's no solid ground for me to stand. I find myself in deep water; floods wash over me.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 I'm so tired of screaming out for help my throat is totally raw. My eyes are worn out looking for my God to help me.
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 Those who hate me for no reason are more than the number of hairs on my head. Many enemies try to destroy me by telling lies. How can I give back what I didn't steal?
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 God, you know how foolish I am! My sins are not hidden from you.
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Don't let those who trust you be ashamed because of me, Lord God Almighty. Don't let those who follow you be disgraced because of me, God of Israel.
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 For your sake I put up with the insults; my face shows my embarrassment.
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 I have become a foreigner to my brother Israelites; a stranger to my very own brothers.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 My devotion for your house is burning me up inside; the insults of those who insulted you have fallen on me.
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 I wept and I fasted, but they mocked me;
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 I mourned in sackcloth, but they laughed at me.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 People sitting by the town gate gossip about me. I'm the subject of rude songs sung by drunks.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 But my prayer is to you, Lord, believing this is a good time to respond to me. God, in your wonderful trustworthy love, answer me with your sure salvation.
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Please rescue me from the mud—don't let me sink! Save me from those who hate me and from drowning in the deep waters!
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 Don't let the flood waters wash over me. Don't let the deep waters pull me down. Don't let the grave close over me.
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Please answer my prayers, Lord, for you are good and love me with your trustworthy love; because of your kindness, please help me.
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 Don't turn away from me, your servant. Please answer me quickly because I'm in trouble.
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Come here and rescue me; set me free from my enemies.
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 You—you know my shame, my disgrace, my humiliation. You see everything my enemies are doing.
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 Insults have broken my heart—I am so sick there is no cure. I looked for some sympathy, but there was no one! Nobody showed me any compassion.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 Instead they gave me bitter herbs to eat and vinegar to drink.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 May the table set before them become a trap for them, a net that catches them, bringing punishment.
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 May their eyes become blind so they cannot see, and may their backs always be bent low in dejection.
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Pour out your judgment on them; chase them down in your fierce anger.
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 Let the places where they live be deserted. Let their homes be abandoned.
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 For they persecute those you have punished, and make it even more painful for those you have disciplined.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Punish them for the evil they have done. Don't acquit them.
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 Blot out their names from the Book of Life. Don't let them be listed with those who do right.
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 But I am suffering and in physical pain. God, please save me and keep me safe.
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 I will praise God's character in song; I will say how incredible he is and how thankful I am.
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 The Lord is happier with this than with offering animals as sacrifices: cattle, or bulls with horns and hooves.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 The humble will see this and be happy. May God encourage everyone who comes to him.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 God hears the poor, and he does not ignore his people who are in prison.
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 Praise him heaven and earth, the seas and everything that lives in them!
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 For God will save Zion, and rebuild the cities of Judah. They will live there and own the land.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 The descendants of those who follow him will inherit the land, and those who love him will live there.
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
