Psalms 56

1 For the music director. According to “Dove on Distant Oaks.” A psalm (miktam) of David concerning the time the Philistines captured him in Gath. God, please be gracious to me, for people are persecuting me; my attackers fight against me all day long.

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

2 My enemies chase me down all the time—there are many of them, attacking me in their arrogance.

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

3 But when I'm afraid, I trust in you.

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

4 I thank God for his promises. I trust in God, so why should I be fearful? What can mere human beings do to me?

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

5 They constantly twist my words against me; they spend all their time thinking of evil things to do to me.

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

6 They gather together in their hiding places to keep watch on me, hoping to kill me.

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

7 Will they escape when they do so much evil? God, in anger bring these people down!

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 You've kept track of all my wanderings. You've collected all my tears in your bottle. You've kept a record of each one.

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 Then those who hate me will run away when I call for your help. For I know this: God is for me!

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

10 I thank God for his promises. I thank the Lord for his promises.

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

11 I trust in God, so why should I be fearful? What can mere human beings do to me?

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

12 God, I will keep my promises to you. I will give thank offerings to you,

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

13 for you have saved me from death and kept me from falling. Now I walk in the presence of God, in the light that gives life.

For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.