Psalms 39

1 For Jeduthun, the music director. A psalm of David. I told myself, “I will be careful in what I do, and not sin in what I say. I will keep my mouth shut when the wicked are around.”

Til songmeisteren, til Jedutun; ein salme av David. Eg sagde: «Eg vil vakta mine vegar, so eg ikkje syndar med mi tunga; eg vil leggja taum på min munn, so lenge den ugudlege er meg for augo.»

2 So I was completely silent—I didn't even say anything good. But the pain inside only got worse.

Eg tagna og var kurende still; eg tagde utan von um lukka, men mi liding vart rørd upp.

3 My mind burned as if on fire; I had to say what I was thinking:

Mitt hjarta brann i min barm; ved mi grunding kveiktest eld - eg tala med mi tunga.

4 Lord, remind me. How short is my life? How long do I have? Remind me how quickly my life will pass.

Herre, lat meg få vita min ende og målet på mine dagar, kva det er; lat meg vita kor snargjengd eg er!

5 Just look at the tiny amount of days you have given me! In your eyes my whole lifetime is like nothing. Our lives here are just a breath… (Selah)

Sjå, som ei lovebreidd hev du sett mine dagar, og mi livstid er som ingen ting for deg; berre som den tome fåfengd er kvart menneskje sett her. (Sela)

6 Human beings are just shadows walking around. They pointlessly rush through life, trying to pile up possessions without knowing who will get them.

Berre som ein skugge gjeng mannen ikring, berre til fåfengs ståkar dei; han dungar i hop og veit ikkje kven som skal sanka det inn.

7 So Lord, what am I looking for? I put my hope in you.

Og no, kva vonar eg, Herre? Mi von stend til deg.

8 Save me from my rebellion. Don't let me be mocked by fools.

Frels meg frå alle mine misgjerningar, set meg ikkje til spott for dåren!

9 I will stay quiet, I won't say a word, for it's you who has done this to me.

Eg er tagna og let ikkje upp min munn; for du hev gjort det.

10 Please stop hitting me! Your beating has worn me out!

Tak di plåga burt frå meg! Ved slag av di hand er det ute med meg.

11 When you discipline us, reprimanding us for our sins, it's like a moth eating up what is precious to us. All of us are just a breath… (Selah)

Tuktar du ein mann med refsing for skuld, so fortærer du hans fagerleik som motten. Berre fåfengd er kvart menneskje. (Sela)

12 Please hear my prayer, Lord! Listen to my cry for help! Don't be deaf to my weeping. Please treat me as your guest, passing through, just like my forefathers.

Høyr mi bøn, Herre, og vend øyra til mitt rop; teg ikkje til min gråt! for eg er framand hjå deg, ein gjest som alle mine feder.

13 Please leave me alone so I can be cheerful again, before I am dead and gone.

Sjå burt frå meg, so eg kann kvikna til, fyrr eg fer herifrå og er ikkje meir!