Psalms 39
1 For Jeduthun, the music director. A psalm of David. I told myself, “I will be careful in what I do, and not sin in what I say. I will keep my mouth shut when the wicked are around.”
Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David. Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.
2 So I was completely silent—I didn't even say anything good. But the pain inside only got worse.
Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.
3 My mind burned as if on fire; I had to say what I was thinking:
Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:
4 Lord, remind me. How short is my life? How long do I have? Remind me how quickly my life will pass.
La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!
5 Just look at the tiny amount of days you have given me! In your eyes my whole lifetime is like nothing. Our lives here are just a breath… (Selah)
Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. (Sela)
6 Human beings are just shadows walking around. They pointlessly rush through life, trying to pile up possessions without knowing who will get them.
Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.
7 So Lord, what am I looking for? I put my hope in you.
Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.
8 Save me from my rebellion. Don't let me be mocked by fools.
Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!
9 I will stay quiet, I won't say a word, for it's you who has done this to me.
Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.
10 Please stop hitting me! Your beating has worn me out!
Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.
11 When you discipline us, reprimanding us for our sins, it's like a moth eating up what is precious to us. All of us are just a breath… (Selah)
Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. (Sela)
12 Please hear my prayer, Lord! Listen to my cry for help! Don't be deaf to my weeping. Please treat me as your guest, passing through, just like my forefathers.
Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.
13 Please leave me alone so I can be cheerful again, before I am dead and gone.
Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!
