Psalms 38

1 A psalm of David, for a memorial. Lord, please don't condemn me because you're angry with me; don't punish me because you're furious with me!

Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!

2 Your arrows have pierced me deeply, your hand has come down hard on me.

For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.

3 Because you're so upset with me, not a single part of my body is healthy; I am completely sick because of my sins.

Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.

4 I'm drowning in guilt—the burden is too heavy to bear.

For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.

5 My wounds are infected—they're smelling—all because of my stupidity.

Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.

6 I am bent over, doubled up in pain. The whole day I walk around crying my eyes out.

Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.

7 Inside I'm burning up with fever; no part of my body is healthy.

For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.

8 I'm worn out, totally down. I groan because of the anguish I feel in my heart.

Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.

9 Lord, you know what I desperately want, you hear every sigh I make.

Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.

10 My heart is racing, leaving me with no strength; my eyesight is failing.

Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.

11 My loved ones and my friends don't come near me because they're afraid of what I've got. Even my family keeps me at a distance.

Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.

12 Those who are trying to kill me set traps for me; those who want to hurt me make threats against me, working on their deceitful schemes all day long.

Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.

13 I act as if I'm deaf to what they're saying, and pretend to be dumb so I don't have to speak.

Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.

14 Like a man who can't hear, and who doesn't reply—that's me!

Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.

15 For I'm waiting on you, Lord! You will answer for me, my Lord and my God.

For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!

16 I'm asking you, Lord, please don't let my enemies gloat over me, don't let them be glad when I trip up.

For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»

17 For I'm about ready to collapse—the pain never stops.

For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.

18 I do confess my sins; I am terribly sorry for what I've done.

For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.

19 I have many powerful enemies—they are very active, hating me for no reason.

Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.

20 They pay me back evil for good; they accuse me for the good I try to do.

Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.

21 Don't give up on me, my Lord and my God, don't stay away from me.

Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!

22 Hurry, come and help me, Lord my salvation.

Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!