Psalms 38
1 A psalm of David, for a memorial. Lord, please don't condemn me because you're angry with me; don't punish me because you're furious with me!
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 Your arrows have pierced me deeply, your hand has come down hard on me.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 Because you're so upset with me, not a single part of my body is healthy; I am completely sick because of my sins.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 I'm drowning in guilt—the burden is too heavy to bear.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 My wounds are infected—they're smelling—all because of my stupidity.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 I am bent over, doubled up in pain. The whole day I walk around crying my eyes out.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 Inside I'm burning up with fever; no part of my body is healthy.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 I'm worn out, totally down. I groan because of the anguish I feel in my heart.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 Lord, you know what I desperately want, you hear every sigh I make.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 My heart is racing, leaving me with no strength; my eyesight is failing.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 My loved ones and my friends don't come near me because they're afraid of what I've got. Even my family keeps me at a distance.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 Those who are trying to kill me set traps for me; those who want to hurt me make threats against me, working on their deceitful schemes all day long.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 I act as if I'm deaf to what they're saying, and pretend to be dumb so I don't have to speak.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 Like a man who can't hear, and who doesn't reply—that's me!
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 For I'm waiting on you, Lord! You will answer for me, my Lord and my God.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 I'm asking you, Lord, please don't let my enemies gloat over me, don't let them be glad when I trip up.
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 For I'm about ready to collapse—the pain never stops.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 I do confess my sins; I am terribly sorry for what I've done.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 I have many powerful enemies—they are very active, hating me for no reason.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 They pay me back evil for good; they accuse me for the good I try to do.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 Don't give up on me, my Lord and my God, don't stay away from me.
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Hurry, come and help me, Lord my salvation.
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
