Psalms 22
1 For the music director. To the tune “Doe of the Dawn.” A psalm of David. My God, my God, why have you abandoned me? Why are you so far away when I groan, asking for help?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 My God, every day I cry out to you, but you don't answer; at night too, but I get no rest.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 Yet you are holy, and the praises of Israel are your throne.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 Our forefathers trusted in you; they trusted and you rescued them.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 They cried out to you for help, and they were saved. They trusted in you and were not defeated.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 But I'm a worm, not a man, scorned and despised by everyone.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 People who see me mock me. They laugh at me and shake their heads, saying,
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 “He trusts in the Lord—well then, let the Lord save him! If the Lord is such a friend, then let the Lord rescue him!”
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 However, you brought me safely through birth, and led me to trust in you at my mother's breasts.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 I was entrusted to you from birth; from the time I was born you have been my God.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Do not be distant from me, because trouble is close by and no one else can help.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Enemies surround me like a herd of bulls; strong bulls from Bashan have encircled me.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 Like roaring lions tearing at their prey they open their mouths wide against me.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 I feel like I'm being poured out like water. I'm falling apart as if all my bones have become loose. My mind feels like it's wax melting inside me.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 My strength has dried up like a piece of broken pottery. My tongue is stuck to the roof of my mouth. You're burying me as if I'm already dead.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 Evil men surround me like a pack of dogs. They have pierced my hands and feet.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 I'm so thin I can count all my bones. People stare at me and gloat.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 They divide my clothing among them; they roll dice for my clothes.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 But you, Lord, don't be far away from me! You are my strength—hurry, come and help me!
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Save me from death by the sword! Save my life—the only one I have—from the dogs!
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Rescue me from the mouth of the lion and from the wild bulls!
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 I will tell my people all the wonderful things you have done; I will praise you in the congregation.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Praise the Lord, all who worship him! Honor him, every descendant of Jacob! Be in awe of him, every descendant of Israel!
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 For he has not ridiculed or scorned the suffering of the poor; he has not turned away from them, he has listened to their cries for help.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 You are the subject of my praise in the great assembly. I will fulfill my promises before those who worship you.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 The poor shall eat, and they shall be satisfied. All who come to the Lord will praise him—may you all live forever!
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 Everyone in the whole world will repent and return to the Lord; all the nations will worship before you.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 For kingly power belongs to the Lord; he is the one who rules over the nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 All who prosper come to feast and worship. Bow down before him, all those destined for the grave—for none can keep themselves alive.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 Our descendants will serve him; they will tell the next generation about the Lord.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 They will come and tell those yet to be born how good the Lord is, and all that he has done!
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
