Psalms 18
1 To the music director. A psalm of David the servant of the Lord, who sang the words of this song to the Lord on the day when the Lord saved him from all his enemies, and from Saul. He sang: I love you, Lord. You are my strength.
Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 The Lord is my rock, my fortress, and my Savior. He is my God, my rock who protects me. He shields me from harm, his power protects me, he keeps me safe.
Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 I call for help from the Lord who should be praised, and he saves me from those who hate me.
Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 Ropes of death encircled me, surging waters of destruction flooded over me;
Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg. (Sheol h7585)
6 In my despair I called on the Lord—I cried out to my God for help. He heard my voice from his Temple—my cry for help reached his ears.
I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 The earth shook to and fro; the foundations of the mountains trembled, shaking because of his anger.
Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 Smoke came out of his nostrils, and fire came from his mouth; burning coals blazed before him.
Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 He parted the heavens and came down, with dark clouds beneath his feet.
Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 Riding on an angel he flew, swooping on the wings of the wind.
Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 He hid himself in darkness, covering himself with black thunderclouds.
Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 Hailstones and burning coals flew out from his brightness, passing through his thick clouds.
Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 The Lord thundered from heaven; the voice of the Most High sounded among the hailstones and burning coals.
Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 He fired his arrows, scattering his enemies; he routed them with his lightning bolts.
Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 You roared, Lord, and by the wind from the breath of your nostrils the valleys of the sea were exposed and the foundations of the earth were uncovered.
Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 He reached down his hand from above and grabbed hold of me. He pulled me out of the deep water.
Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 He rescued me from my powerful enemies, from those who hated me and who were much stronger than me.
Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 They came at me at my worst possible moment, but the Lord supported me.
Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 He set me free, he rescued me because he's my friend.
Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 The Lord rewarded me because I do what's right; he repaid me because I am innocent.
Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 For I have followed the Lord's ways; I have not sinned by turning away from my God.
For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 I have kept all his laws in mind; I have not ignored his commandments.
For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 I am blameless in his sight; I keep myself from sinning.
Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 The Lord rewarded me for doing what's right. I am innocent in his sight.
Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 You show trust to those who trust; you show integrity to those with integrity,
Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 You show yourself pure to those who are pure, but you show yourself smart to those who are crafty.
mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 You save the humble, but you bring down the proud.
For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 You light my lamp! Lord, my God, you light up my darkness!
For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 With you, I can charge down a troop of soldiers; with you, my God, I can climb a fortress wall.
For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 God's way is absolutely right. What the Lord says is trustworthy. He is a shield to all who come to him for protection.
Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 For who is God except the Lord? Who is the rock, except our God?
For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 God makes me strong and keeps me safe.
Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 He makes me surefooted like the deer, able to walk the heights in safety.
som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 He teaches me how to fight in battle; he gives me the strength to draw a bronze bow.
som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 You protect me with the shield of your salvation; you support me with your powerful right hand; your help has made me great.
Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 You gave me space in which to walk, and prevented my feet from slipping.
Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 I chased my enemies, and caught up with them. I did not turn around until I had destroyed them.
Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 I struck them down—they couldn't get up. They fell at my feet.
Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 You made me strong for battle; you made those who rose up against me kneel down before me.
Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 You made my enemies run away; I destroyed all my enemies.
Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 They cried out for help, but no one came to rescue them. They even called out to the Lord, but he did not answer them.
Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 I ground them into dust, like dust in the wind. I threw them out like mud in the street.
Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 You rescued me from rebellious people; you made me ruler over nations—people I didn't know now serve me.
Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 As soon as they hear of me, they obey; foreigners cringe before me.
Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 They lose heart, and come trembling in surrender from their strongholds.
Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 The Lord lives! Blessed be my rock! May the God who saves me be praised!
Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 God avenges me, he subdues peoples under me,
den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 he rescues me from those who hate me. You keep me safe from those who rebel against me, you save me from violent men.
som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 That's why I will praise you among the nations, Lord; I will sing praises about who you are.
Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
50 You have saved the king so often, showing your trustworthy love to David, your anointed, and to his descendants forever.
Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
