Psalms 17
1 A prayer of David. Lord, please hear my cry for justice! Please pay attention to my call for help! Listen to the prayer of an honest man!
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 Vindicate me before you—for you see what is right.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 You have observed my thoughts, you have visited me at night, you have examined me—and you have found nothing wrong. I promised myself I wouldn't say anything I shouldn't.
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 With regard to the actions of others: I have done what you told me and I have avoided what violent people do.
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 I have not strayed from your path; my feet have not slipped from it.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 God, I call out to you because I know you will answer; please listen carefully to what I have to say.
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 Show me how wonderful your trustworthy love really is, Savior of those who come to you for protection against their enemies!
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 Keep me safe as someone you love; hide me underneath your wings.
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 Protect me from the attacks of the wicked who want to destroy me, from my enemies who surround me, intent on killing me.
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 They have no compassion, and all they have to say is pure arrogance.
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 They hunt me down and surround me, looking for the chance to knock me down in the dust.
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 They are like lions, longing to tear their prey apart; like fierce lions crouching in ambush.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Lord, stand up and confront them! Force them to back down! By your sword rescue me from the wicked!
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 Lord, by your power, save me from people whose only thought is for this world. May they be filled with what you have in store for them, their children too, with left-overs for their grandchildren!
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 As for me, I shall see your face in all its goodness. When I awake, I will be so pleased to see you face to face.
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
