Psalms 132
1 A song for pilgrims going up to Jerusalem. Lord, remember David, and all that he went through.
En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
2 He made a promise to the Lord, a vow to the Mighty One of Jacob:
han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
3 “I will not go home, I will not go to bed,
Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
4 I will not go to sleep, I will not take a nap,
jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
5 until I find a place where the Lord can live, a home for the Mighty One of Jacob.”
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
6 In Ephrathah we received information about the Ark of Agreement, and we found it in fields near Jaar.
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
7 Let's go to the place where the Lord lives and bow down at his feet in worship.
Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
8 Come, Lord, and enter your home, together with your Ark of your power.
Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
9 May your priests wear goodness like clothing; may your faithful people shout for joy.
La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
10 For the sake of your servant David, don't reject the king you have chosen.
For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
11 The Lord made a solemn promise to David, one he will never cancel—“I will put one of your descendants on your throne.
Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
12 If your sons keep to my agreement and my laws that I will teach them, then their sons will always occupy your throne.”
dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
13 For the Lord has chosen Zion, wanting to make his home there, saying:
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
14 “This will always be my home; this is where I want to live.
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
15 I will provide the people of the city with all they need; I will feed the poor.
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
16 I will clothe its priests with salvation; and its faithful people will shout for joy.
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
17 I will make the line of David even more powerful. I have prepared a lamp for my chosen king.
Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
18 I will humiliate his enemies, but the crown he wears will shine brightly.”
Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
