Psalms 129

1 A song for pilgrims going up to Jerusalem. Many enemies have attacked from the time I was young. Let everyone in Israel say:

Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -

2 Many enemies have attacked from the time I was young, but they never defeated me.

mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.

3 They beat me on my back, leaving long furrows as if it had been ploughed by a farmer.

På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.

4 But the Lord does what is right: he has cut me free from the ropes of the wicked.

Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.

5 May everyone who hates Zion be driven back in humiliating defeat.

Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.

6 May they be like grass that grows on a roof that withers before it can be harvested,

Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;

7 There's not enough even for a reaper to hold, not enough even for the binder to bind.

slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.

8 May passers-by not say to them, “The blessing of the Lord be on you; we bless you in the name of the Lord.”

Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»