Psalms 107
1 Thank the Lord, for he is good! His trustworthy love continues forever!
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Let those the Lord has saved say that they are saved; those he has rescued from the power of the enemy.
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 He has gathered them together from distant lands, from the east and the west, the north and the south.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 They wandered in the desert wilderness, unable to find a way to a city where they could live.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Hungry and thirsty, they became very discouraged.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Then they cried out to the Lord to help them in their troubles, and he saved them from their suffering.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 He led them along a straight way to a city where they could live.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Let them praise the Lord for his trustworthy love, and for all the wonderful things he does for people.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 For he gives drink to those who are thirsty, and food to those who are hungry.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 Some sat in complete darkness, prisoners of misery and bound with iron chains,
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 for they had rebelled against what God had said; they had rejected the guidance of the Most High.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 So he humbled their pride with the troubles of life; they tripped over and no one was there to stop them falling.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Then they called out to the Lord for help in their troubles, and he saved them from their suffering.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 He brought them out of complete darkness, he broke their chains to pieces.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Let them praise the Lord for his trustworthy love, and for all the wonderful things he does for people.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 For he breaks down the bronze doors, and cuts through the iron bars.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 They were stupid because they rebelled; they suffered for their sins.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 They didn't want to eat; they were at death's door.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Then they called out to the Lord for help in their troubles, and he saved them from their suffering.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 He gave the command and he healed them; he saved them from the grave.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Let them praise the Lord for his trustworthy love, and for all the wonderful things he does for people.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 Let them present thank offerings and sing with joy about what he has done.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 Those who set sail in ships, crossing the seas to earn their living,
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 they have seen the Lord's incredible power at work—the wonderful things he did in the deepest oceans.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 He only had to speak to cause a stormy wind that stirred up towering waves,
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 lifting the ships high in the air and then plunging them down. The sailors were so terrified that their courage melted away.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 They staggered around, falling from side to side like drunks—all their seamanship skills were useless.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Then they cried out to the Lord to help them in their troubles, and he saved them from their suffering.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 He calmed the storm, the waves were quiet.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 The sailors were so happy when it all calmed down, and he brought them to the harbor they wanted.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Let them praise the Lord for his trustworthy love, and for all the wonderful things he does for people.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 Let them say how wonderful he is in front of the whole congregation and the elders.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 He dries up rivers and turns the land into a desert; the water springs stop flowing and the earth turns dry and dusty.
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 Fruitful ground becomes a salty wasteland because of the wickedness of those living there.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 But he also turns around and makes pools of water in the desert, and makes water springs flow in a dry and dusty land.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 He brings hungry people to live there—a place they can build their cities.
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 They sow their fields and plant their vineyards, producing a good harvest.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 He takes care of them, and their numbers increase dramatically—their cattle too!
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 When they become few, brought low by oppression, misery, and sorrow,
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 He pours out his contempt on their leaders, making them wander, lost in the wilderness.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 But he lifts the poor out of their troubles, and makes their families as big as flocks.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 Those who live right will observe what is happening and be glad, but the wicked will be silenced.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Those who are wise will pay attention to all this, and thoughtfully reflect on the Lord's trustworthy love.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
