Proverbs 1
1 The proverbs of Solomon, son of David, king of Israel.
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 They are for achieving wisdom and instruction, and to recognize sayings that bring insight.
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 They provide education in what makes sense, living right, judging correctly, and acting fairly.
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 They give discernment to the immature, knowledge and discretion to the young.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 Wise people will listen and gain in learning, and those who have good judgment will gain skills in guidance,
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 understanding the proverbs and puzzles, the sayings and questions of the wise.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 Honoring the Lord is where true knowledge begins, but fools treat wisdom and good advice with contempt.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 My son, pay attention to your father's instruction, and don't reject your mother's teaching.
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 They are a wreath of grace to decorate your head; they are pendants for your neck.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My son, if evil people try to tempt you, don't give into them.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 They may tell you, “Come with us. Let's go and hide, ready to kill someone. Let's ambush someone for fun!
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 We'll take from them all kinds of valuable things and fill our homes with the stuff we steal!
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Come and join us and we'll all share what we get!”
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 My son, don't follow their ways. Don't go in that direction with them.
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For they rush to do evil; they hurry to commit violence and murder.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 There's no point in trying to lure birds into a net when they can see it.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 However, these evil people hide ready to kill others, but they themselves are the victims. They're only ambushing themselves!
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 This is what happens to you if you try to become rich through crime—it kills you!
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom calls out in the streets; she shouts aloud in the squares.
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 She cries out at busy corners; she explains her message at the town gates:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 “How long will you stupid people love stupidity? How long will scornful people enjoy their mocking? How long will fools hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Pay attention to my warnings, and I'll pour out my deepest thoughts to you—I'll explain what I know to you.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 For I have called you, but you refused to listen; I reached out my hand to you, but you didn't care.
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 You ignored everything I said; you wouldn't accept any of my warnings.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 So I'll laugh at you when you're in trouble; I'll mock you when you're in a panic.
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 When panic rains down on you like a storm, when trouble hits you like a whirlwind, when sorrow and pain come on you,
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 then you'll call out to me for help, but I won't answer; you'll search hard for me, but won't find me.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Why?—because they hated knowledge, and they didn't choose to respect the Lord.
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 They're not willing to accept my advice; they despise all my warnings.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 So they'll have to eat the fruit of their own choices, bloated by their own devious schemes.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 Stupid people are killed by their rebellion; foolish people are destroyed by their lack of concern.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But everyone who listens to me will be kept safe, and will live without worrying about problems.”
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
